Debatt

Vi savner deg i debatten, Sophie Elise! | Emilie Blichfeldt og Georg Blichfeldt

  • Emilie Blichfeldt
    Filmskaper
  • Georg Blichfeldt, statsviter, underviser i mediefag, mannfolk
Vårt håp har vært at Sophie Elise Isachsen, ved å delta i åpen debatt, skal innse at samfunnsengasjementet er uforenlig med en fortsatt strøm av bilder på bloggen hvor hun poserer med såkalt perfekt utseende, skriver artikkelforfatterne.

Vi heier også på Sophie Elise. Vi ønsker at hun skal slutte å snu ryggen til debatten og ta det samfunnsansvaret hun har annonsert.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Elise Dybvig Søreide (debattinnlegg i Aftenposten 20. januar) har rett. Unge kvinner bør ønskes spesielt velkomne i samfunnsdebatten.

Hun tar feil når hun antar at vi sår tvil (kronikk 13. januar) om Sophie Elise Isachsens rett til å ytre seg på bakgrunn av hvordan hun «uttrykker kjønn».

Tvert om. Vi roper til Isachsen: Hvorfor så taus?

Fordi det er dette som skjer: Isachsen ytrer seg. Gjennom stunt i offentligheten. Eller i monolog på bloggen sin. Og så blir det taust når hun blir tatt alvorlig og utfordret til debatt.

Det skjedde i palmeoljesaken, hvor hun ble kritisert for å selge sminke med palmeolje på egen blogg. Hun lovet å slutte med det, og ble fersket på nytt.

Hun nektet å stille til debatt med kritikeren (se saksynt.no). Nå er det helt tyst om palmeolje.

Avslag, gjennom manager

Slik er det også i kroppspress-saken. Aftenposten ba henne om å svare på vår kronikk som blir oppsummert med at bloggen hennes er «en oppskrift på kroppspress».

Hun avslo. Gjennom sin manager. Selv om kronikken tar opp at bloggen inneholder ulovlig markedsføring for Botox.

Emilie Blichfeldt.

Tausheten var uventet. A-magasinet brukte ved årsskiftet hele førstesiden på å forkynne at Isachsen er gått fra være rosablogger til å bli samfunnsdebattant. Hun er leder for en mediebedrift og har annonsert samfunnsengasjement.Vi valgte å klage Isachsen inn for Statens Legemiddelverk.

«Klart ulovlig markedsføring. Dette bidrar til et alvorlig kroppspress mot unge jenter», sa medisinsk fagdirektør Steinar Madsen til VG og TV2.

Isachsen nektet å kommentere. Gjennom sin manager.

Så kom «beklagelsen» på egen blogg. «Nå er det stor ståhei fordi jeg har «reklamert» … Jeg ante ikke at det var ulovlig … absolutt ikke meningen å prakke kroppspress på noen ... Jeg legger meg nå, jeg. Håper alle har det fint og fokuserer på litt viktigere ting … klem …» Hun skriver hun tar irettesettelsen alvorlig og vil slette innlegget.

VG avspises igjen med «ingen kommentarer». Via manageren.

Bagatelliserer markedsføring av Botox

Her er litt av hvert en journalist kunne ha grepet fatt i et intervju.

«Stor ståhei … fokusere på litt viktigere ting»: Mener hun å bagatellisere markedsføringen av Botox til unge jenter?

Georg Blichfeldt.

Når hun skriver reklamert i hermetegn, betyr det at hun er uenig i at rabatt er et markedsføringstiltak?Debatt er refleksjon i offentligheten. Idealet er at det beste argumentet skal vinne frem. I Medier 24s kåring av Isachsen til Norges mektigste mediekvinne heter det at «makten over ordene og bildene gir definisjonsmakt».

Vårt håp har vært at Isachsen, ved å delta i åpen debatt, skal innse at samfunnsengasjementet er uforenlig med en fortsatt strøm av bilder på bloggen hvor hun poserer med såkalt perfekt utseende.

Vi hadde trodd at hun vil ta ansvar for den påvirkningen disse bildene utgjør overfor unge jenter.

Men ved årsskiftet la hun i form av før-og-nå-bilder ut en oppsummering av arbeidet med sitt utseende fra hun var 14 frem til i dag.

«Mer «fresh» og «mer meg selv» nå», skriver hun. Etter neseoperasjon, brystimplantater, falske øyenvipper, extensions, Restylane, eyebrow lab og Botox.

Motsigelsene florerer. Avklaring kunne vært fint

Hun sier seg «veldig uenig» med dem som måtte mene at hun var «penere før, som naturlig». Pannen er glattere, bemerker hun, takket være Botox. Tidligere har hun vært provoserende tydelig: «Bare bit i det sure eple, innrøm at dere også synes plastic is fantastic.»

I beklagelsen for ulovlig botox-reklame skriver hun imidlertid: Botox «hjelper deg ikke på veien til et godt selvbilde. Det vet jeg alt om.» Hvordan går det i hop med utsagnet om at hun føler seg mer som seg selv med Botox?

Motsigelsene florerer. Avklaring kunne vært fint.

Integrert i utseendeindustrien

Men strømmen av bilder er tydelige ytringer. De trekker alle i samme retning. De viser det perfekte utseende, med Botox, som verdt å trakte etter. De kobles til reklame for produktene som skal hjelpe deg dit. Og de utgjør kroppspress.

Alle som er involvert i denne industrien må bli seg bevisst sitt ansvar

Elise Dybvig Søreide mener at utseendeindustrien må kritiseres, den enkelte blogger fredes.

Men rosabloggerne er medieforetak som er integrert i utseendeindustrien og er dens kanskje viktigste kanal ut til unge jenter.

Alle som er involvert i denne industrien må bli seg bevisst sitt ansvar. Vi har tro på debatten!


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Lyst til å lese mer? Her er noen forslag fra oss:

Det er kjipt ikke å være så sykt perfekt, skriver Celina Stamper i Si ;D:

Les også

Når jeg ser på bilder på Instagram, ser jeg opp til de perfekte jentene. Jeg vil være akkurat som dem.

Aftenpostens kommentator Cecilie Asker:

Les også

«Det var ikke en sliten og dradd ammepupp, et rynkete kvinnebryst, eller en halvfull a-kopp som ble vist frem på scenen»

Rosabloggeren som det siste året har fått anerkjennelse for sitt samfunnsengasjement stakk av med de to gjeveste prisene under Vixen Blog Awards:

Les også

  1. Sophie Elise er årets blogger

Les mer om

  1. Debatt