Debatt

Naturvitenskapelig metode er begrenset

  • Høgskolen I Oslo
  • Professor I Fysikk
  • Av Øyvind Grøn
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I et intervju i Aftenposten 26. februar hevder Stephen Hawking at fysikkens lover ikke åpner for noen handlefrihet for Gud. Dette er en ganske forbausende påstand sett i lys av menneskenes handlefrihet, med mindre Hawking mener at denne er en illusjon, og at våre handlinger i virkeligheten er bestemt av naturlovene.

Kvantemekanikkens usikkerhet.

Man får også inntrykk av at Hawking mener at Guds handlinger allerede i utgangspunktet er begrenset til at han skapte universet, da Big Bang skjedde for omtrent 13,7 milliarder år siden. Dessuten antyder nye fysikkteorier at universet alltid kan ha eksistert. I så fall er det ingen rolle for Gud i universet, sier Hawking og fortsetter: Det er i så fall mindre sannsynlig enn før at Gud eksisterer, for er det mulig å tenke seg en Gud hvis han ikke er skaperen?Videre diskuteres om kvantemekanikkens usikkerhet åpner for Guds intervensjon i universet. Dette avvises imidlertid med den begrunnelse at kvantemekanikkens usikkerhet er fullstendig tilfeldig, noe som ifølge Hawking gjeninnfører en deterministisk utvikling av universet.Denne måten å argumentere mot Guds eksistens på er basert på en materialistisk verdensanskuelse, som allerede i utgangspunktet ikke inkluderer Guds eksistens.

Åndelig.

Hvis man er åpen for Guds eksistens, kommer man ikke utenom en verdensoppfatning som inkluderer noe mer enn materien — noe ikke-materielt. Av mangel på bedre ord kaller jeg det noe "åndelig". Metodene for å utforske materien og den åndelige siden av verden er helt forskjellige. Når fysikere skal studere materien, tar vi utgangspunkt i repeterbare eksperimenter. Allerede repeterbarheten innebærer den ufriheten Hawking snakker om. Ved samme oppstilling skal det samme skje, innefor måleusikkerheten, uansett når og hvor eksperimentene utføres. Med utgangspunkt i erfaringer oppnådd på denne måten formuleres naturlover og teorier for materiens egenskaper og oppførsel under gitte betingelser. Slike teorier har både en begrepsmessig og matematisk side, slik at man kan regne ut observerbare konsekvenser av dem. Testen på om en slik teori er holdbar, er om forutsigelene stemmer med nye observasjoner. Det begrepsmessige innholdet til en fysikkteori - for eksempel relativitetsteorien - bidrar til å gi oss en verdensoppfatning. Men slike teorier kan bare fortelle oss om egenskapene til den materielle delen av verden, og denne delen er ufri.

Ikke begrenset.

Ønsker man å oppnå innsikt om religiøse spørsmål, fungerer ikke den naturvitenskapelige metoden basert på repeterbare eksperimenter. I slike sammenhenger går man frem på helt andre måter. Det dreier seg for eksempel om bønn, deltagelse i gudstjeneste og nattverd og å lese i religiøse skrifter slike som Koranen og Bibelen. Det er en del av Gudstroen at Gud er av en ikke-materiell natur, at man kan kommunisere med Gud, og at Guds skaperaktivitet ikke er begrenset til en engangshandling da vårt materielle univers ble skapt, men er en permanent opprettholdelse av verden. Det er imidlertid en konsekvens av den naturvitenskapelige metodens egenart at fysikkens lover ikke kan fortelle oss om Guds natur og egenskaper, like lite som man kan oppnå innsikt om hvordan materien oppfører seg ved å studere Bibelen.

Les også

    Les mer om

    1. Debatt