Sykefravær er en trygdefelle

Unge forføres inn i fattigdom. Med samfunnsmedisinere som heiagjeng.

Rettighetskulturen er en felle som fører til falske positive funn og diagnostikk av falsk sykdom, mener innleggsforfatteren.
  • Eivind Meland
    Eivind Meland
Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Maria Due er ung fastlege. I en kronikk i Aftenposten skriver hun om at hun erfarer at noen pasienter «bestiller» sykmelding og feirer oppnådd trygdestatus.

I et svarinnlegg underkjenner en gruppe leger og forskere fra NTNU/HUNT Dues erfaringer og belærer henne om hva som er korrekt erfaringshorisont. De har akademisk tilknytning til samfunnsmedisin.

Leger blir kelnere

Fastlegeordningen er en viktig del av velferdsstaten. Den er i krise ved at få, og ingen unge, leger ønsker å arbeide der. Noe av forklaringen er at kolleger opplever grenseløse forventninger.

En rettighetskultur som griper om seg, reduserer legene fra profesjonsutøvere til kelnere. Ytelsene som serveres, bidrar i liten grad til at pasientens funksjon eller helse blir bedre. Det er i seg selv undergravende for motivasjonen og arbeidsmoralen blant fastleger.

Eivind Meland er professor emeritus ved Universitetet i Bergen og fastlegevikar i Bergen.

Derfor er det skuffende at fremtredende representanter fra norsk samfunnsmedisin så iøynefallende avviser unge legers egne erfaringer. Selvsagt ønsker de fleste pasienter å arbeide. Det motbeviser ikke at andre erfaringer er gyldige:

  • Pasienter «bestiller» sykmelding selv om arbeidsevnen ikke er vesentlig redusert.
  • Pasienter presses over på passive ytelser av arbeidsgivere som utnytter trygdesystemet til egen fordel.
  • Pasienter forventer undersøkelser med avansert teknologi på tvilsomt grunnlag.

Medisin uten moral

Rettighetskulturen er en felle som fører til falske positive funn, diagnostikk av falsk sykdom, selvopptatt kroppsfiksering og redusert funksjonsevne.

De som svarte Due, bruker sammenlignende data fra andre vestlige land for å frikjenne den norske velferdsstaten. Burde ikke samfunnsmedisinere i Norge være i stand til å reflektere kritisk over en medisinsk ideologi som er ensidig beskrivende, kriteriebestemt og kategoriserende? Det er den i hele den vestlige verden.

Medisinen er frakoblet moralen. I medisinutdanningen legges det liten eller ingen vekt på å vurdere hva som er tjenlig og berettiget. Slik skapes en liberal likegyldighet som er i ferd med å marginalisere en voksende del av den unge befolkningen. De forføres inn i trygde- og fattigdomsfeller med samfunnsmedisinere fra Trøndelag som heiagjeng. Det er intet pent skue.