Tines klaging

  • John Lilleborge
NÊringsmiddelkonsernet Tine er eid av rundt 9140 bÞnder fordelt pÄ 7350 gÄrdsbruk. IfÞlge egne tall skaper Tine verdier for nesten 23 milliarder kroner.

Hvorfor fÄr Tine fortsette som de gjÞr?

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten stÄr for skribentens regning. Hvis du Þnsker Ä delta i debatten, kan du lese hvordan her.

«NÄ mÄ Q-meieriene slutte Ä klage», skriver Tine-eier Ola Hammer Langleite i Aftenposten 26. november. Langleite mener at alle «sÊrtilskudd» til Tines konkurrenter bÞr fjernes. Tines monopolskapte sÊrvilkÄr nevnes ikke.

Fra 1996 til 1999 ledet jeg utredningen og etableringen av en ordning som kunne bevare hovedtrekkene i monopolinntektene pÄ melk, selv om Tines salgsmonopol falt. Tine fremsto kritisk til alt som kunne gi konkurranse pÄ like vilkÄr.

22 Ă„r senere mangler fortsatt det viktigste: en markedsbasert Ă„pningsbalanse og konkurransenĂžytral tilgangspris til den essensielle ressursen melk.

Forskjell pÄ monopoler

Tele-, post- og kornmonopolene er blitt taksert. En markedsbasert Äpningsbalanse er blitt etablert og har et markedsbasert avkastningskrav til eier pÄ egenkapitalen.

Tine er aldri blitt taksert, selv om Bondeviks andre regjering vedtok dette i 2005. LandbruksbyrÄkratiet trenerte takseringen helt frem til 2007, da det famÞse «melkeforliket» igjen feiet egenkapitalen i Tine under teppet.

I tillegg til at Telenor ble taksert og sÄ videre, ble de underlagt et eget tilsyn, nÄ Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Nkom regulerer tilgangspriser, for eksempel til telenett for de aktÞrer som ikke har eget nett.

Intet av dette er pÄ plass i meierisektoren.

Lang historie

En konkurransenÞytral rÄvarepris pÄ melk mÄ beregnes pris-minus. Det vil si den dominerende aktÞren Tines prisuttak pÄ ferdigvarer minus alle foredlingskostnader. Slik kan man finne hvilken verdi Tine egentlig har hentet ut til rÄvaren melk. Denne rÄvareprisen mÄ ogsÄ Tines konkurrenter fÄ som startstrek.

Med prisutjevningsordningen for melk som kom i 1997, ble rÄvareprisen offentlig fastsatt. Det store problemet var Ä beregne kapitalkostnadene til Tine. Et etterkontrollsystem kom fra 2000. Dette avdekket for hÞy melkepris til konkurrentene. Tine mÄtte tilbakebetale. Det var ubehagelig bÄde for Tine og ansvarlige myndigheter.

I stedet for Ä taksere Tine valgte landbruksbyrÄkratiet i 2004 Ä la Tine selv bestemme konkurrentenes rÄvarepris. De ville sÄgar fÄ kontrollen fjernet. De lyktes med «melkeforliket» i 2007. Det ble laget kreative sÄkalte «konkurransefremmende tiltak», betalt av forbrukerne, for Ä «kompensere» for kapitalfeilen.

Tine mÄ takseres

De konkurransefremmende tiltakene i meierisektoren kamuflerer manglende taksering og feil rÄvarepris. Det er bare Tine som uten stor skade kan blande sammen rÄvarepris og egenkapitalavkastning til eier.

Hvorfor? Fordi deres melkebÞnder bÄde eier samvirkeforetaket og leverer rÄvaren melk «til seg selv». En slik melkepris er definitivt ikke en konkurransenÞytral rÄvarepris for konkurrerende meierier, der det er andre enn melkebÞndene som har investert sin kapital.

Tilgangspris til rĂ„vare mĂ„ fĂžlgelig reguleres. Og da mĂ„ Tine takseres. Deretter kan alle kreative subsidier overfor Tines konkurrenter oppheves. Fungerende konkurranse i Norge tjener alle – kanskje med unntak av Tines ansatte.

Forfatteren har hatt oppdrag for uavhengige meieriselskaper.