Debatt

Kort sagt, torsdag 16. desember

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Smittevern og loven. Mangelen på intensivsykepleiere. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

(...) Er ikke tilstrekkelig etter loven


Dette er en del av overskriften på et innlegg undertegnet av fem professorer – to i medisin, en i filosofi og to i jus – publisert i Aftenpostens nettutgave klokken 18.00 13. desember, samme dag som regjeringen klokken 12.00 hadde offentliggjort sine nye tiltak mot omikronvarianten av koronaviruset. Det har tydeligvis gått fort i svingene!

Forfatterne etterlyser «etterprøvbare forholdsmessighetsvurderinger». Men selv redegjør de ikke for egen situasjonsforståelse etter at omikronvarianten ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) åpner for det Aftenposten 14. desember kaller et «skrekkscenario». Statsministeren sier ifølge Aftenposten at «den nye varianten har endret et spillereglene».

Professorene sier ingen ting om omikron, i stedet er det «klippe, klippe».

I noen deler av jusen er vurderingskriteriene relativt skarpe.

Det sier seg selv at forholdsmessighet nødvendigvis må skje etter svært brede vurderinger. Dette er ekstra tydelig når det gjelder smittevern der inkommensurable hensyn må vektes mot hverandre, og fullstendig «etterprøvbarhet» er ikke-eksisterende. Dette er typisk politiske vurderinger som ikke har noen fasit og hvor vurderingsmarginen for tiltak nødvendigvis er svært vid.

Kronikkforfatterne gir inntrykk av at det finnes en egen målestokk – som de sitter på – og det er klart nok dårlig jus.

Noen av regjeringens tiltak er opplagt forholdsmessige, forfatterne peker ikke på hvilke som ikke skulle være det og hvorfor. De sier heller ingen ting om hvilken betydning økonomisk kompensasjon kan ha. Akademisk er dette altfor dårlig.

De avslutter med å påberope seg «den liberale rettsstaten» og menneskerettighetene. Men de glemmer at rettsstaten ikke bare skal gi rettssikkerhet. Borgerne har også krav på trygghet for at «statens maktutøvelse» gir rettsvern, i dette tilfelle at Norge gir meg smittevern. Jeg er redd for at hvis forfatterne hadde fått råde, ville min fiktive onkel blitt båret til graven under full ivaretagelse av sin rettssikkerhet. Det hadde vært for sent å rope på smittevern!

Iver Huitfeldt, pensjonert lagdommer


Mangel på praksisplasser er flaskehalsen

Oslo universitetssykehus (OUS) kan bidra til å utdanne langt flere intensivsykepleiere.

Pandemien har bidratt til å synliggjøre at Norge ikke har tilstrekkelig antall intensivsykepleiere, og at spesialisthelsetjenesten er avhengig av utenlandsk arbeidskraft. Dette er en stor utfordring for landets intensivavdelinger.

Det rapporteres nå i OUS om et ekstraordinært høyt fravær grunnet sykdom og ansatte som er i karantene etter smitteeksponering. Ledere og tillitsvalgte melder om slitne ansatte.

I Oslo-regionen er det to utdanningsinstitusjoner som utdanner intensivsykepleiere.

Studenter fra begge steder gjennomfører til dels praksisstudier samtidig, og de konkurrerer om de samme praksisplassene.

Dersom utdanningsinstitusjonene tar opp studenter hvert halvannet år, og samarbeider om å plassere praksisperiodene, kan hver av dem disponere alle praksisplassene på ulik tid av året. Med dagens ordning må de dele på praksisplassene. Det nye forslaget forutsetter at utdanningsinstitusjonene samarbeider om opptakstidspunkt.

Dette og lignende forslag må vurderes av de to involverte departementene, da mangelen på intensivsykepleiere er en nasjonal utfordring.

Det er bred politisk enighet om behovet for å øke antall intensivsykepleiere og at det haster. Da er økt utdanningskapasitet et viktig virkemiddel, men flaskehalsen er mangelen på praksisplasser.

Det til tross for at OUS på få år har doblet kapasiteten. På enkelte intensivseksjoner er det nå flere studenter enn det er sengeplasser. Sykehuset har nådd et metningspunkt for hva som er mulig å få til, begrunnet i areal, tilgang på pasienter og veiledningskapasitet. Det må derfor tenkes nytt.

Anette Røkholt, avdelingsleder, Avdeling for rekruttering og organisasjonsutvikling

Lise Melbye, spesialrådgiver, Avdeling for kompetanseutvikling

Kari R. Hovde, spesialrådgiver, Utdanningsavdelingen, alle OUS

  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Smittevern
  3. Koronaviruset
  4. Omikron-varianten