Debatt

Kort sagt, mandag 18. april

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Bøker. Ullevål sykehus. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Naper tar feil om bokhandelen

I A-magasinet 8. april påstår litteratursosiolog Cecilie Naper blant annet at «det er skitt og kanel, både på loppis og i bokkiosker, men det er faktisk i bokhandelen også, med sine tilbudstorg og vimpler og sjokkselgere.» Det er på ingen måte slik at vi alle leser det samme som Naper bekymrer seg for. Boklesere kjøper og leser forskjellige bøker. Bokhandelen har aldri solgt en større bredde enn det vi gjør nå.

Årlig selges det cirka 50.000 ulike titler gjennom bokhandelen. Bokhandelens brede utvalg synliggjør hva som rører seg i samfunnet til enhver tid. Vi leser forskjellig og vi leser variert.

For eksempel kjøpte Surnadals befolkning med 6000 innbyggere i løpet av ett år 12.500 bøker fordelt på 2962 forskjellige titler. Bokhuset i Tromsø solgte i fjor 8549 ulike titler, takket være sine kunder som alle valgte sine ulike favoritter.

I løpet av én uke i desember ble det solgt over 19.000 ulike titler i landets bokhandlere. Det sier litt om hvor mange forskjellige bøker som endte under fjorårets juletrær.

Salgskurven i norsk bokhandel er svært bratt, med få titler som selger mye, og en svært lang «hale». De hundre mest solgte titlene i 2021 sto for bare 16 prosent av det totale salget.

Så å si alle bokhandlere, inkludert alle butikkene i Ark og Norli, har det vi kaller litteraturabonnement. Det vil si at ny norsk skjønnlitteratur automatisk blir sendt ut til landets bokhandler, både lyrikk, debutanter og mer kjente forfattere.

Og ja, kjedene kjøper inn noen titler sentralt, men bokhandlerne står også helt fritt til å kjøpe inn bøker tilpasset sitt lokale marked.

Naper må gjerne få kalle bøker hun personlig ikke liker for skitt. Men at folk fordyper seg i litteratur og gleder seg over å lese bøker, mener vi er utelukkende positivt.

Utfordringen er ikke hva folk leser, men å få enda flere til å lese mer. Bokhandelen leverer på vårt samfunnsoppdrag.

Vi er til stede der folk er, og tilbyr leserne det de vil ha, og det de ikke visste at de ville ha.

Anne Schiøtz, direktør i Bokhandlerforeningen

Stortinget har siste ord om Ullevål sykehus

Aftenpostens lederartikkel 8. april «legger ned» Ullevål sykehus, støtter statlig reguleringsplan som overkjører Oslos kommunes reguleringsplan og befolkning og hevder dette er «demokrati». Snarere tvert imot. Dette er autokrati. Et fåmannsvelde som vil tvinge igjennom utbygging av Gaustad-Aker!

Ullevål sykehus ble i et stortingsvedtak i 2016 definert som akuttsykehus i Nasjonal helse- og sykehusplan. Ullevål er ikke vurdert eller nevnt av Stortinget i lånesøknaden vedrørende Gaustad-Aker i 2019.

Etter Helseforetaksloven paragraf 30 kan Helse-sørøst forsøke å legge ned Ullevål. Men dette stoppes ved stortingsflertallets merknader, der Arbeiderpartiet, Høyre og Frp fastslår at slike saker skal gå til storting og regjering. Michael Tetzschner (H) mener nedleggelse av Ullevål sykehus ikke kan delegeres vekk fra Stortinget. Han viser til Ot.prp. 66: Det bør ikke aksepteres «at det oppstår demokratiske blindsoner som eventuelt utnyttes til å bære en beslutning gjennom som skulle vært tatt av Stortinget».

Heller ikke Ullevåltomta kan selges. Helseforetaksloven paragraf 32 sier at sykehus ikke kan selges uten Stortingets samtykke. Statlig reguleringsplan er ikke gjennomførbar.

Bjørg Marit Andersen, professor dr. med, tidligere interimsstyreleder Redd Ullevål sykehus

Per Aschjem, sykepleier, styremedlem i Redd Ullevål sykehus


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Litteratur
  3. Bok
  4. Bokhandel