Debatt

Kort sagt, torsdag 16. september

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Maktkritisk forskning. Aftenposten og abort. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Forskningsrådet må gi større rom for maktkritisk forskning

Jeg er glad for at Forskningsrådets direktør Mari Sundli Tveit er enig med meg i at maktkritiske forskningsperspektiver er viktig. Men det gjenstår å se om denne enigheten vil føre til endringer i Forskningsrådets utlysninger og ordninger for prosjektstøtte.

Tveit skriver i Aftenposten 10. september at Forskningsrådet har jobbet med den maktkritiske forskningens plass i finansieringssystemet i flere år, og at de vil fortsette med dette viktige arbeidet.

På samme tid kan vi imidlertid observere at midler som er blitt utlyst til samfunnsvitenskapelig forskning innenfor temaområdene klima, energi, miljø og arealbruk, i stor grad har gått til samarbeidsprosjekter. Disse prosjektene krever brukermedvirkning og som regel en viss brukerfinansiering. For bare noen få år siden ble forskning på disse temaene utlyst som forskerprosjekter, uten krav om brukermedvirkning.

Samarbeidsprosjekter kan være verdifulle for oss forskere og bidra til å sikre relevans for brukere og samfunnet. Men når samfunnsforskning på klima, energi og miljø nærmest er blitt synonymt med samarbeidsprosjekter, er det grunn til bekymring for den kritiske forskningens kår. Min oppfordring til Forskningsrådet er at det settes av like store midler til å finansiere vanlige forskerprosjekter på klima-, energi- og miljøpolitikken som det som går til samarbeidsprosjektene.

På denne måten kan Forskningsrådet sikre både relevans og bredde i forskningen og samtidig skape rom for maktkritiske forskningsprosjekter og andre samfunnsnyttige prosjekter som bidrar til nytenkning og utvikling.

Lars H. Gulbrandsen, seniorforsker, Fridtjof Nansens Institutt


Useriøst av Aftenposten om abort

Å verne om menneskelivet er en hovedoppgave i ethvert sivilisert demokrati. Spørsmålet om vern av ufødt liv har til alle tider vært et klassisk tema i filosofien og blir derfor også drøftet i ex.phil. ved universitetene våre.

Aftenposten levner likevel lite rom for nyanser og andre syn.

lederplass 3. september kritiserer avisen Kristelig Folkeparti. Den hevder at lovendringen som førte praksis tilbake til utgangspunktet, der man ikke fritt kan velge antall fostre, bidrar til harde fronter og amerikanske tilstander.

Aftenposten nyter respekt for sin kvalitet i analyser og kommentarer. Desto mer overraskende er det å lese en slik overfladisk tirade om et etisk krevende tema.

KrF ønsker styrket rettsvern for fosteret, men erkjenner samtidig at vi ikke har svar på alle spørsmål om endelig lovgivning. KrFs program slår imidlertid fast at en alternativ lov ikke er aktuelt før det både politisk og i opinionen har skjedd endringer som gir grunnlag for alternativer.

Spørsmålet som derfor er mest aktuelt foran valget, er om vi skal svekke vernet ved å flytte 12-ukersgrensen frem mot tiden der fosteret blir levedyktig. KrF mener dette svekker respekten for menneskelivet og er et stort skritt i feil retning. Vi tror mange erkjenner at dette er et spørsmål som fortjener bred debatt.

Øyvind Håbrekke, førstekandidat for KrF i Trøndelag

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Forskning
  3. Abort
  4. Aftenposten