Etter 22. juli: Vi må ta opp kampen om menneskesynet
Enkeltmennesket har en iboende verdi som er ukrenkelig.
Det har vært mye snakk om nødvendigheten av et oppgjør med holdningene som førte til de grufulle terrorhandlingene i Norge 22. juli 2011. Jeg er enig i dette behovet. Men det har ikke kommet nok frem hva som er den grunnleggende utfordringen: kampen om menneskesynet.
Når en mann drevet av hat og ekstreme holdninger kan gå til det skritt å drepe mange mennesker, vitner det om en total mangel på respekt for menneskeverdet. Menneskeliv var tydeligvis ingenting verdt. De kunne bare skytes og bombes ned for å oppnå målene om å ramme AUF og en demokratisk kjerneinstitusjon – regjeringsbygget.
Hvis vi bærer i oss en grunnleggende respekt for den enkeltes liv og integritet, vil vi ha innebygde bremsemekanismer som hindrer oss fra å betrakte menneskeliv som drapsobjekt og null verdt.
Jeg mener at et grunnleggende oppgjør med drapsmannens holdninger må starte her. I FNs menneskerettighetserklæring av 1948 heter det i artikkel 1: «Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter.»
Enkeltmenneskets ukrenkelige verdi
Menneskerettighetene er altså forankret i menneskeverdet. Enkeltmennesket har en iboende verdi som er ukrenkelig og medfører sentrale rettigheter som ytringsfrihet, religionsfrihet, forsamlingsfrihet, økonomiske og sosiale rettigheter med flere, slik de er beskrevet i Menneskerettighetserklæringen og flere menneskerettighetskonvensjoner.
Hvis vi mister dette grunnleggende av syne, vil verdirangeringen lett bli forkvaklet og ugjerninger bli begått. Vi ser dette på en rekke områder, ikke minst når det gjelder terror og ekstreme voldshandlinger.
Derfor er bevisstgjøringen om menneskeverdet en stor utfordring som må tas opp i skole og utdanning, i mediene, i organisasjonsliv og i politikken.
For mange av oss er menneskeverdet sterkest forankret i en tro på en Skaper som har gitt mennesket en ukrenkelig verdi. For andre vil menneskeverdet være begrunnet i den humanistiske tanke om menneskets ukrenkelige egenverdi.
Men vi kan stå sammen i kampen for menneskeverdet og menneskerettighetene og mot ideologier som betrakter menneskelivet som et middel for å oppnå andre formål, sammen i kampen mot hat og ekstremisme.
Utenforskap og ekstremisme
Undersøkelser har vist at en viktig årsak til at unge mennesker tiltrekkes av ekstreme grupperinger preget av forakt for menneskelivet, er følelsen av å være på utsiden av samfunnet og ikke bli inkludert. Derfor er arbeidet mot utenforskap og for mangfold og inkludering så viktig i kampen mot ekstremisme og hat.
Det er ikke bare snakk om å ha et formelt demokrati, det dreier seg om å utvikle et inkluderende demokrati med plass for alle og med vekt på rettighetene til og en god behandling av minoriteter.
Dette dreier seg også dypest sett om menneskeverdet. Alles likeverd skal bety alles rett til å påvirke det samfunn vi bor i. Dette fordrer et inkluderende demokrati.
Hat og ekstremisme må først og fremst bekjempes gjennom påvirkning, debatt og holdningsskapende arbeid. Vi må starte med menneskesynet og en bevisstgjøring om menneskeverdet!
