Debatt

Koronatiltakene truer kvaliteten i skolen

  • Lene Fosser Minge
    Lene Fosser Minge
    Rektor, Stenbråten skole
I iveren etter å skjerme barn og unge for inngripende tiltak, kan vi risikere å frata dem kompetanse de trenger på kort og lang sikt, skriver debattanten.

Regjeringen bør vurdere å gi utdanningsdirektøren vesentlig større plass når helsedirektøren vurderer forhold som angår utdanning.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ved inngangen til 2022 erkjenner vi at verdenssamfunnet må forholde seg til pandemien over tid. Det er ikke lenger tilstrekkelig å la helsefaglige råd prege samtalen om organisering av skoler i samme grad som tidligere. Kravene til kvalitet i opplæringen gjelder også i vår tid med pandemi og krav til smittevern.

Det er på tide å vektlegge kompetanse om utdanningsledelse i større grad. Slik kan vi sikre videreutviklingen av et kunnskapsbasert, bærekraftig samfunn. Det er på tide å gi skoleledere tillit og handlingsrom. De kan organisere og lede virksomhetene effektivt og forutsigbart for elever og ansatte på kort og lang sikt.

Årsaken er åpenbar: Skolenes mandat er å gi alle elever relevant kompetanseutvikling. Gjennom pandemien er spillereglene endret. Smittevern vil naturlig spille en stor rolle. Men det kan ikke spille hovedrollen over tid – selv om intensjonene fra helsemyndighetene er de aller beste.

Skaper resultater over tid

Regjeringen legger helsefaglige råd til grunn for beslutninger som påvirker samfunnet i disse tider. Det er vi takknemlige for alle sammen. Pandemien har lært oss å verdsette kunnskapen helsebyråkratiet representerer.

Vi som arbeider i utdanningssektoren bidrar på vår arena til at relevant kunnskap om koronaviruset tilflyter elever og deres familier, og omdannes til kompetanse gjennom handling.

Gjennom de siste 22 månedene har så godt som hele befolkningen vært samlet om å tillitsfullt endre praksis i tråd med regjeringenes begrunnede beslutninger. Utdanningssektoren i Norge skal skape resultater over tid. Da bør regjeringen vurdere å gi utdanningsdirektøren vesentlig større plass når helsedirektøren vurderer forhold som angår utdanning.

I iveren etter å skjerme barn og unge for inngripende tiltak, kan vi risikere å frata dem kompetanse de trenger på kort og lang sikt.

Koronatiltakene utgjør en trussel mot kvaliteten i utdanningssektoren. La meg gi noen eksempler på dette:

1. Karanteneunntak

Elever i grunnskole og videregående opplæring er unntatt karantene når de er nærkontakter til smittet medelev.

Konsekvens: Reell smittefare for ansatte, elever og deres familier – herunder elever og ansatte i risikogruppe for alvorlig sykdomsforløp ved smitte.

Kvaliteten i undervisningen reduseres ved at elever uteblir fra opplæringen på grunn av pågående smitteutbrudd samtidig som skolenes kapasitet er begrenset til ivaretagelse av tilstedeværende elever.

Potensielt lovbrudd: Opplæringslovens § 9A-2: «Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.»

2. Ansatte ilegges fritidskarantene

Ansatte som er nærkontakter til smittede elever eller kolleger er unntatt karantene, men ilegges fritidskarantene.

Konsekvens: Kvaliteten i undervisningen reduseres ved at ansatte som stadig utsettes for smitte på jobb over tid, bytter arbeidsplass fra områder med vedvarende høyt smittetrykk til områder med lavere smittetrykk, eller slutter i yrket.

For ansatte i smitteutsatte områder innebærer regelen potensielt månedsvis med redusert bevegelsesfrihet, herunder redusert samvær med egne familiemedlemmer.

Potensielt lovbrudd: Arbeidsmiljølovens § 4-4: «Arbeidsmiljøfaktorer skal være fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstagerens helse, miljø, sikkerhet og velferd.»

3. Elever unnlater å teste seg

Elevene tilbys regelmessig hjemmetesting, men er ikke pålagt å ta testen. Konsekvens: Smitten i skolen opprettholdes ved at et antall elever unnlater å teste seg. Redusert kvalitet i undervisningen ved at smitten opprettholdes, og fraværet fortsetter.

Større handlingsrom

Koronatiltakene gir inntrykk av at elevers og ansattes fysiske tilstedeværelse er viktigere enn kvaliteten på opplæringen som gis. Den tar for lite hensyn til kortsiktige og langsiktige konsekvenser.

Skoler trenger større handlingsrom under pandemien enn ellers. Slik kan man bedre nå målene for sosial utjevning og likeverdig opplæring gjennom god kvalitet for alle elever.

Like forventninger til smittevernregler for hele befolkningen og større handlingsrom for rektorer lokalt kan være en del av løsningen. Det gjør det mulig å optimalisere kvaliteten i undervisningen. Det skaper forutsigbarhet for elever, familier og ansatte.

Bærekraftig utdanning

Pålagt, regelmessig testing av elever og ansatte er et kjærkomment verktøy for å overvåke risiko og skreddersy organisering. Sannsynligheten for å havne i karantene kan reduseres ved å begrense antall nærkontakter.

Mulige handlingsrom kan være delvis digital undervisning i perioder med høyt smittetrykk på trinn. For eksempel i fag hvor elever normalt blandes på tvers av klasser eller faglærer er i karantene.

Andre eksempler kan være redusert oppholdstid på AKS/SFO i perioder slik at ansatte kan flyttes fra AKS/SFO til undervisning. Uvaksinerte ansatte eller ansatte i risikogruppe kan digitalt ivareta de elevene som tidvis er i karantene eller isolasjon.

Gjennom større handlingsrom for rektorer og hensiktsmessig samarbeid med FAU, kan vi skape en bærekraftig utdanning for elever og ansatte som nå går inn i sitt femte semester med koronatiltak.


Vil du delta i Oslo-debatten?
Har du noe på hjertet som du ønsker å dele? Send innlegget ditt til debatt@aftenposten.no.

Her finner du flere debattinnlegg om Oslo, og her kan du lese mer om hvordan du sender inn et debattinnlegg til oss.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Smittevern
  4. Pandemier
  5. Undervisning
  6. Skole og utdanning
  7. Oslodebatt