Debatt

Tvang er en kortsiktig og skadelig løsning

  • Håkon Skard
    Håkon Skard
    President, Psykologforeningen
Kongsberg-drapene har utløst debatt om tvang i psykisk helsevern. – Vi kan ikke vite om mer tvang forhindrer tragedier som den i Kongsberg, skriver Håkon Skard.

Skal vi bruke mer tvang mot psykisk syke, må vi være svært sikre på at det virker. Det er vi ikke.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kongsberg-drapene har igjen utløst debatt om tvang i psykisk helsevern. Enkelte mener det er blitt for vanskelig å bruke tvang etter en lovendring fra 2017. Selv om kravet om såkalt samtykkekompetanse ikke omhandlet tvang mot mennesker som er farlige, ønsker regjeringen nå en evaluering. Samtidig er en ny tvangsbegrensningslov ute på høring for andre gang.

Norge bruker mye tvang

Psykisk syke er ikke farlige. Men vi vet at alvorlig psykisk lidelse og samtidig omfattende rusmisbruk og voldshistorikk øker risikoen. Tvang kan da være nødvendig for å beskytte samfunnet og gi hjelp om pasienten ikke opplever seg syk. Norge bruker også tvang for å hindre forverring og gi behandling selv om pasienten ikke er til fare for noen.

Skal det brukes mer tvang, må vi være sikre på at det bidrar til at pasienten blir friskere. Vi må også være sikre på at vi, i denne sammenhengen, bidrar til å forebygge fremtidig vold.

Men kunnskapsgrunnlaget for tvangsbruk er svakt. I en gjennomgang fra Folkehelseinstituttet lot ikke effekten av tvangsmedisinering seg beregne på grunn av metodiske mangler. Voldsrisikovurderinger er dessuten lite treffsikre. Vi kan altså ikke vite om mer tvang forhindrer tragedier som i Kongsberg. Psykiater Erlend Strand Gardsjord kalte dette en ubehagelig sannhet (NRK Ytring).

Kunnskapsgrunnlaget for tvangsbruk er svakt

Skader selvfølelsen

En ubehagelig sannhet er også at tvang kan skade tillit og selvfølelse for allerede svært sårbare mennesker.

Forandringsfabrikken har beskrevet tvangens virkning på likeverd og selvfølelse: «Jeg måtte ha en eller flere personer rundt meg overalt, til og med når jeg gikk på do. Det gjorde at både de voksne, de andre ungdommene og til med jeg selv begynte å se på meg selv som farlig

Opplevelsen er ikke unik.

Nasjonalt senter for erfaringskompetanse rapporterer krenkelser og følgeskader av tvang selv når tvangen oppleves som nødvendig.

Psykologisk tilfriskning bygger på relasjoner og dialog, og selvmotsigelsen i å tvinges til tillit er åpenbar.

Mulig å forebygge

Loven krever at alle frivillige muligheter skal være forsøkt. Dessverre er det svært ulikt hva pasienter tilbys.

Brukerstyrte plasser, medisinfrie døgntilbud og ambulante behandlingsformer reduserer tvang. Lovisenberg sykehus reduserte tvangsmidler med nær 80 prosent og satser på medbestemmelse også for dem som er tvangsinnlagte.

Ifølge Psykologforeningens medlemmer betyr pasientens tilstand mindre for tvangsbruk enn kultur, kompetanse og ressurser. Geografiske forskjeller i bruken av tvang understreker kompleksiteten.

Psykologisk tilfriskning bygger på relasjoner og dialog, og selvmotsigelsen i å tvinges til tillit er åpenbar

En bredere debatt

Krav om mer tvang er å begynne i feil ende. Evaluer heller praksis, alternativer til tvang og riktig tvangsbruk.

Adgangen til å håndtere farlige mennesker med tvang har vi allerede. Tvangsdebatten må ikke snevres inn til en lovendring fra 2017. Kvalitet og kapasitet i tjenestene fortjener mer oppmerksomhet, og debatten må forholde seg til kompleksiteten i å hjelpe mennesker med alvorlig psykisk lidelse.

  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Hvordan er systemet som skal beskytte oss mot hendelser som Kongsberg-drapene? – Det står i spagat, advarer fagfolk

  2. Nå skal Bråthens psykiske helse utredes. Hva betyr det for straffen han kan få?

  3. Psykiater Randi Rosenqvist tenkte ikke på terror da hun leste om Kongsberg-drapene: – Flere bør utredes mot sin vilje

Les mer om

  1. Tvangsbehandling
  2. Psykisk helse
  3. Menneskerettigheter
  4. Psykisk helsevern