Debatt

Nikabforbud er symbolpolitikk som innskrenker de rammedes frihet

  • Se nederst i saken for navn på innleggsforfatterne

Veien til integrering og likestilling vil kreve noe annet enn et forbud, og nikab-bærende kvinners egne meninger må også bli hørt, skriver innleggsforfatterne. Foto: Illustrasjonsfoto: Lise Åserud / NTB scanpix

Et generelt forbud mot ansiktsdekkende plagg vil først og fremst ramme en allerede marginal gruppe, kvinner som bærer nikab.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

5. oktober signerte 34 akademikere et debattinnlegg der de kritiserte universitetsledelsen ved syv av åtte norske universiteter for unnfallenhet i innspill til Regjeringens forslag om et nasjonalt forbud mot ansiktsdekkende plagg. De uttrykte bekymring for at universitetslederne «ikke synes å forstå hvilken type virksomhet de er satt til å lede».

I innlegget tegnes et bilde av universitetet som et rom der mennesker skal føres inn i en «akademisk kunnskapskultur det har tatt hundrevis av år å utvikle», en kultur som etter deres syn ikke rommer individer med ansiktsdekkende plagg.

Det kan man diskutere fra mange ståsted, men vi vil primært ha dette som grunnlag: Hvilke utfordringer skal denne loven være et svar på? Vi anser et generelt forbud mot ansiktsdekkende plagg for å være symbolpolitikk som vedrører ytterst få mennesker, samtidig som det innskrenker friheten til de menneskene som berøres på en måte som står i motsetning til de samme universitetsidealene.

  • Rektoratet ved Universitetet i Oslo er imot nikabforbud: Toleranse må kjennetegne høyere utdanning

Et forbud angår ytterst få

Et generelt forbud mot ansiktsdekkende plagg vil først og fremst ramme en allerede marginal gruppe, kvinner som bærer nikab. Et forbud som kun rammer kvinner, og som ønsker å regulere en liten gruppe kvinners tilgang til utdanning basert på hvordan de kler seg, fremstår som diskriminerende og kommunikasjonshemmende.

Kvinner som bærer nikab får beskjed om at «dere kommuniserer vi ikke med», mens majoritetssamfunnet får beskjed om at det er greit å forskjellsbehandle (og her: unngå å kommunisere med enkelte grupper) på bakgrunn av faktorer som religion, overbevisning eller klær.

Lovregulering og kommunikasjon

Regjeringens argument for et forbud, som de 34 forfatterne ytrer sterk støtte til, er at plaggene hindrer god kommunikasjon. Dette er en påstand som gjenstår å etterprøve. Det er heller ingen automatikk i at et generelt forbud vil fremme kommunikasjon. Som forskningsgruppen for kjønn, etnisitet og likestilling ved Nord universitet skrev i Universitetsavisa i september, er debatten om nikab kompleks.

Veien til integrering og likestilling vil kreve noe annet enn et forbud, og nikab-bærende kvinners egne meninger må også bli hørt. Dette er et synspunkt vi vil stille oss bak. Universitetets rolle overfor disse kvinnene må være å ønske dem velkomne til en høyere utdanning de selv har valgt og støtte dem i å føre selvstendige liv, i åpen dialog med andre studenter og lærere.

Komplekse utfordringer krever åpenhet

I de 34 forfatternes konklusjon etterlyses hensynet til «dem som står i førstelinjen, lærerne». Dette hensynet står i motsetning til vårt syn, der hensynet til studentenes frihet kommer i første rekke. Det er mye man som underviser i høyere utdanning kan reagere på, både ansiktsdekkende plagg og andre symboler og praksiser som kan virke provoserende. Vi kan ikke forby alt vi provoseres av, men vi må finne måter å bearbeide det på.

I noen tilfeller kan det være aktuelt å be om at ansiktsstykket fjernes, for eksempel ved identifikasjon i forbindelse med eksamen. Dette er noe som må klargjøres i det enkelte tilfellet, og er ikke noe som trenger generell lovregulering. Vi mener at å diktere hvordan studentene skal kle seg, er uforenlig med den akademiske kulturen. Vi vil hevde at denne liberale kulturen, der universitetet er en åpen kunnskapssmie hvor vi utforsker spørsmål sammen, står i fare når man vil lovregulere uttrykket i dette rommet.

Lik rett til utdanning må bevares

De alle fleste vil si seg enige i at det er viktig å fremme integrering og bekjempe religiøst og kulturelt motivert kvinneundertrykking. Om dette er målet, er ikke en forbudslinje det beste virkemiddelet. Skal universitetet ta del i dette arbeidet, kan vi ikke stenge ute visse symboler og praksiser. Universitetet skal være en arena for meningsbryting, og det skal ha en demokratiserende funksjon ved å la folk søke kunnskap og utfordrende tanker.

Universitetet er en fri og uavhengig institusjon der kunnskap utvikles, bevares og formidles. I dag er universitets- og høyskolesektoren under sterkt press både politisk og fra markedskreftene. Lik rett til utdanning er en verdi universitetene må kjempe for å bevare. Ved å forby en gruppe som bærer religiøse plagg å møte til undervisning, sier vi at norske universiteter ikke er villige til å oppfylle denne delen av samfunnsoppdraget.

Kjersti G. Berg, rådgiver, UiB

Marianne Bøe, postdoktor, UiB

Frederique Brossard Børhaug, førsteamanuensis, NLA Høgskolen Bergen

Chara Charsou, postdoktor, UiO

Anne Dahl, førsteamanuensis, NTNU

Ada Engebrigtsen, forsker I, NOVA-HiOA

Thomas Hylland Eriksen, professor, UiO

Eli-Anne Vongraven Eriksen, stipendiat/universitetslektor, NTNU

Siri Gloppen, professor, UiB/leder, CMI-UiB Centre on Law & Social Transformation

Randi Elin Gressgård, førsteamanuensis, UiB

Maren Berg Grimstad, stipendiat, NTNU

Lena Gross, stipendiat, UiO

Berit Gullikstad, førsteamanuensis, NTNU

Eirik Hovden, forsker, UiB

Christine M. Jacobsen, professor, UiB

Camilla Stabel Jørgensen, førsteamanuensis, NTNU

Marry-Anne Karlsen, postdoktor, UiB

Malcolm Langford, professor, UiO

Tore Lindholm, professor emeritus, UiO

Eli Løfaldi, førsteamanuensis, NTNU

Hanna Mantila, stipendiat, University of Edinburgh

Ariadni Kostomitsopoulou Marketou, stipendiat, UiO

Samira Marty, stipendiat, UiO

Per Esben Myren-Svelstad, universitetslektor, NTNU

Ulrika Mårtensson, professor, NTNU

Richard Johan Natvig, førsteamanuensis, UiB

Hilde Aas Nøst, stipendiat, NTNU

Lorenza La Rosa, stipendiat, UiO

Marie Louise Seeberg, forsker I, NOVA-HiOA

Karina Hestad Skeie, førsteamanuensis, NLA Høgskolen Bergen

Marion Gimsøy Stavsøien, stipendiat/universitetslektor, NTNU

Stine H. Bang Svendsen, førsteamanuensis, NTNU

Ane Straume, stipendiat, UiB

Kari Telle, seniorforsker, CMI

Ida Tolgensbakk, forsker II, NOVA HiOA

Bjørn Olav Utvik, professor, UiO

Knut S. Vikør, professor, UiB

Line Alice Ytrehus, professor, NLA Høgskolen Bergen

Hans-Jakob Ågotnes, førsteamanuensis, UiB

Interessert i å lese mer om nikab og nikabdebatten? Her er noen forslag:

Les mer om

  1. Debatt
  2. Nikab
  3. Universitet
  4. Likestilling
  5. Undervisning

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Meninger: Ansiktsdekkende plagg bør forbys ved universitetene

  2. NORGE

    Nå blir dette plagget forbudt. Men kun når det undervises.

  3. DEBATT

    Nei til nikabforbud: Toleranse må kjennetegne høyere utdanning | Svein Stølen og Gro Bjørnerud Mo

  4. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 20. september

  5. DEBATT

    Den akademiske kulturen trues hvis vi forbyr ytringer eller uttrykk vi ikke liker eller forstår

  6. DEBATT

    Universitetsledelsen viser en malplassert toleranse for nikab | Birkelund, Frøland og Saugstad