5. oktober signerte 34 akademikere et debattinnlegg der de kritiserte universitetsledelsen ved syv av åtte norske universiteter for unnfallenhet i innspill til Regjeringens forslag om et nasjonalt forbud mot ansiktsdekkende plagg. De uttrykte bekymring for at universitetslederne «ikke synes å forstå hvilken type virksomhet de er satt til å lede».
I innlegget tegnes et bilde av universitetet som et rom der mennesker skal føres inn i en «akademisk kunnskapskultur det har tatt hundrevis av år å utvikle», en kultur som etter deres syn ikke rommer individer med ansiktsdekkende plagg.
Det kan man diskutere fra mange ståsted, men vi vil primært ha dette som grunnlag: Hvilke utfordringer skal denne loven være et svar på? Vi anser et generelt forbud mot ansiktsdekkende plagg for å være symbolpolitikk som vedrører ytterst få mennesker, samtidig som det innskrenker friheten til de menneskene som berøres på en måte som står i motsetning til de samme universitetsidealene.
- Rektoratet ved Universitetet i Oslo er imot nikabforbud: Toleranse må kjennetegne høyere utdanning
Et forbud angår ytterst få
Et generelt forbud mot ansiktsdekkende plagg vil først og fremst ramme en allerede marginal gruppe, kvinner som bærer nikab. Et forbud som kun rammer kvinner, og som ønsker å regulere en liten gruppe kvinners tilgang til utdanning basert på hvordan de kler seg, fremstår som diskriminerende og kommunikasjonshemmende.
Kvinner som bærer nikab får beskjed om at «dere kommuniserer vi ikke med», mens majoritetssamfunnet får beskjed om at det er greit å forskjellsbehandle (og her: unngå å kommunisere med enkelte grupper) på bakgrunn av faktorer som religion, overbevisning eller klær.
Lovregulering og kommunikasjon
Regjeringens argument for et forbud, som de 34 forfatterne ytrer sterk støtte til, er at plaggene hindrer god kommunikasjon. Dette er en påstand som gjenstår å etterprøve. Det er heller ingen automatikk i at et generelt forbud vil fremme kommunikasjon. Som forskningsgruppen for kjønn, etnisitet og likestilling ved Nord universitet skrev i Universitetsavisa i september, er debatten om nikab kompleks.
Veien til integrering og likestilling vil kreve noe annet enn et forbud, og nikab-bærende kvinners egne meninger må også bli hørt. Dette er et synspunkt vi vil stille oss bak. Universitetets rolle overfor disse kvinnene må være å ønske dem velkomne til en høyere utdanning de selv har valgt og støtte dem i å føre selvstendige liv, i åpen dialog med andre studenter og lærere.
Komplekse utfordringer krever åpenhet
I de 34 forfatternes konklusjon etterlyses hensynet til «dem som står i førstelinjen, lærerne». Dette hensynet står i motsetning til vårt syn, der hensynet til studentenes frihet kommer i første rekke. Det er mye man som underviser i høyere utdanning kan reagere på, både ansiktsdekkende plagg og andre symboler og praksiser som kan virke provoserende. Vi kan ikke forby alt vi provoseres av, men vi må finne måter å bearbeide det på.
- Birkelund, Frøland og Saugstad: Universitetsledelsen viser en malplassert toleranse for nikab
I noen tilfeller kan det være aktuelt å be om at ansiktsstykket fjernes, for eksempel ved identifikasjon i forbindelse med eksamen. Dette er noe som må klargjøres i det enkelte tilfellet, og er ikke noe som trenger generell lovregulering. Vi mener at å diktere hvordan studentene skal kle seg, er uforenlig med den akademiske kulturen. Vi vil hevde at denne liberale kulturen, der universitetet er en åpen kunnskapssmie hvor vi utforsker spørsmål sammen, står i fare når man vil lovregulere uttrykket i dette rommet.
Lik rett til utdanning må bevares
De alle fleste vil si seg enige i at det er viktig å fremme integrering og bekjempe religiøst og kulturelt motivert kvinneundertrykking. Om dette er målet, er ikke en forbudslinje det beste virkemiddelet. Skal universitetet ta del i dette arbeidet, kan vi ikke stenge ute visse symboler og praksiser. Universitetet skal være en arena for meningsbryting, og det skal ha en demokratiserende funksjon ved å la folk søke kunnskap og utfordrende tanker.
Universitetet er en fri og uavhengig institusjon der kunnskap utvikles, bevares og formidles. I dag er universitets- og høyskolesektoren under sterkt press både politisk og fra markedskreftene. Lik rett til utdanning er en verdi universitetene må kjempe for å bevare. Ved å forby en gruppe som bærer religiøse plagg å møte til undervisning, sier vi at norske universiteter ikke er villige til å oppfylle denne delen av samfunnsoppdraget.
Kjersti G. Berg, rådgiver, UiB
Marianne Bøe, postdoktor, UiB
Frederique Brossard Børhaug, førsteamanuensis, NLA Høgskolen Bergen
Chara Charsou, postdoktor, UiO
Anne Dahl, førsteamanuensis, NTNU
Ada Engebrigtsen, forsker I, NOVA-HiOA
Thomas Hylland Eriksen, professor, UiO
Eli-Anne Vongraven Eriksen, stipendiat/universitetslektor, NTNU
Siri Gloppen, professor, UiB/leder, CMI-UiB Centre on Law & Social Transformation
Randi Elin Gressgård, førsteamanuensis, UiB
Maren Berg Grimstad, stipendiat, NTNU
Lena Gross, stipendiat, UiO
Berit Gullikstad, førsteamanuensis, NTNU
Eirik Hovden, forsker, UiB
Christine M. Jacobsen, professor, UiB
Camilla Stabel Jørgensen, førsteamanuensis, NTNU
Marry-Anne Karlsen, postdoktor, UiB
Malcolm Langford, professor, UiO
Tore Lindholm, professor emeritus, UiO
Eli Løfaldi, førsteamanuensis, NTNU
Hanna Mantila, stipendiat, University of Edinburgh
Ariadni Kostomitsopoulou Marketou, stipendiat, UiO
Samira Marty, stipendiat, UiO
Per Esben Myren-Svelstad, universitetslektor, NTNU
Ulrika Mårtensson, professor, NTNU
Richard Johan Natvig, førsteamanuensis, UiB
Hilde Aas Nøst, stipendiat, NTNU
Lorenza La Rosa, stipendiat, UiO
Marie Louise Seeberg, forsker I, NOVA-HiOA
Karina Hestad Skeie, førsteamanuensis, NLA Høgskolen Bergen
Marion Gimsøy Stavsøien, stipendiat/universitetslektor, NTNU
Stine H. Bang Svendsen, førsteamanuensis, NTNU
Ane Straume, stipendiat, UiB
Kari Telle, seniorforsker, CMI
Ida Tolgensbakk, forsker II, NOVA HiOA
Bjørn Olav Utvik, professor, UiO
Knut S. Vikør, professor, UiB
Line Alice Ytrehus, professor, NLA Høgskolen Bergen
Hans-Jakob Ågotnes, førsteamanuensis, UiB
Interessert i å lese mer om nikab og nikabdebatten? Her er noen forslag:
- Steven Ray Wilson: Ikke steng folk ute fra universitetene
- Inger-Margrethe Lunde: Universitetets ja til nikab er feigt
- Erling S. Skaug: Bruk av nikab betyr legalisert maskert ferdsel i norsk offentlighet