Klart svar på vanskelig spørsmål: Alle fosterreduksjoner i abortnemnd | Bent Høie

Vi fjerner retten til selvbestemt fosterreduksjon.

Da abortloven ble vedtatt på syttitallet, var ikke fosterreduksjon mulig. I dag kan man fjerne ett av to fostre i et svangerskap med tvillinger. Det reiser vanskelige etiske spørsmål som fagmiljøene lenge har etterlyst en avklaring på.

I dag sender regjeringen forslag om at alle fosterreduksjoner skal behandles i abortnemnd, ut på høring. Vi fjerner retten til selvbestemt fosterreduksjon.

Forslaget følger anbefalingene fra fagmiljøet ved Nasjonal behandlingstjeneste for avansert invasiv fostermedisin i Trondheim, som utfører alle fosterreduksjoner i landet.

«Tunge etiske aspekter»

Saken har lenge blitt opplevd som vanskelig.

I 2009 skrev tre professorer ved Rikshospitalet brev til Helsedirektoratet om en sak med tunge etiske aspekter. De kjente til at det minst tre ganger hadde blitt foretatt abort på ett eller flere friske fostre i svangerskap med flerlinger. Professorene ville vite hvordan helsemyndighetene vurderte inngrepet. Var det lovlig eller ikke?

Abortloven fra 1975 sier ikke noe om fosterreduksjon – naturlig nok. Det var ikke mulig å foreta slike inngrep da loven ble til. Men i 2009 hadde det blitt mulig.

På Rikshospitalet ønsket de en avklaring fordi de forventet flere søknader om fosterreduksjon. Professorene skrev:

«Med tanke på at det forekommer ca. 1000 flerlingsvangerskap i Norge per år (de aller fleste tvillinger) er det grunn til å anta at det vil kunne komme flere slike søknader dersom det blir kjent at dette utføres i Norge. Denne problemstillingen har så tunge etiske aspekter ved seg at den bør vurderes nøye, og abortnemndene bør får retningslinjer for hvordan de skal forholde seg i slike saker.»

Ble liggende i skuffen

Professorene måtte vente lenge. Helsedirektoratet syntes også saken var vanskelig og sendte den videre til Helse- og omsorgsdepartementet i 2010.

Så skjedde det ikke noe på mange år. Den vanskelige etiske saken ble åpenbart liggende i en skuff i departementet. Da jeg overtok som helseminister høsten 2013, hadde hverken Helsedirektoratet eller professorene på Rikshospitalet fått svar.

Jeg tok saken opp fra skuffen kort tid etter at jeg tok plass ved skrivebordet i Helse- og omsorgsdepartementet. Først ba jeg Helsedirektoratet komme med en vurdering. Deretter ba jeg Justisdepartementet gjøre en juridisk fortolkning av abortloven.

I 2016 kom konklusjonen fra Justisdepartementet: Abortloven åpner for fosterreduksjon av friske fostre. Kvinnens rett til selvbestemmelse innen uke tolv omfatter også rett til å bestemme hvor mange barn hun vil bære frem.

Følger fagmiljøets anbefaling

Vi fikk en avklaring. Men det ble ikke ro rundt saken.

I Stortinget fremmet KrF og Sp forbud mot fosterreduksjon av friske tvillinger.

Utenlandske kvinner tok kontakt med ønske om å få utført fosterreduksjoner i Norge.

Fagmiljøet foreslo at alle fosterreduksjoner burde behandles i abortnemnd.

De fleste fosterreduksjoner blir i praksis gjort etter tolvte uke fordi det er vanskelig å gjøre inngrepet tidlig i svangerskapet. Dette er tillatt, men fagmiljøet i Trondheim mener det er uheldig. Legene ønsker seg bedre samsvar mellom lovverk og medisinsk praksis. De anbefaler derfor at fosterreduksjon ikke bør være selvbestemt, men behandles i abortnemnd. Det er denne anbefalingen vi følger nå.

Legge vekt på kvinnens syn

Kriteriene for å innvilge fosterreduksjon skal være de samme som kriteriene for å innvilge abort etter uke tolv. De sier at abort kan innvilges dersom det er fare for sykdom hos fosteret eller kvinnen, eller det vil sette kvinnen i en vanskelig livssituasjon å få barn. Abortnemnda skal legge vesentlig vekt på hvordan kvinnen bedømmer sin egen situasjon.

Ved søknad om fosterreduksjon vil det ikke være tilstrekkelig i seg selv å vise til at omsorgsbyrden er større ved to enn ved ett barn, da vil det i tillegg kreves at det foreligger andre forhold som tilsier at kvinnen kan settes i en vanskelig livssituasjon. Det kan for eksempel være at hun allerede har omsorg for flere barn, eller at hun har ansvar for et barn med en alvorlig sykdom. Kvinnens alder og familiesituasjon kan også innebære at fosterreduksjon innvilges.

Mer forutsigbart

Det er ingen hemmelighet at det å fjerne retten til selvbestemt fosterreduksjon er et ønske og et gjennomslag for ett av regjeringspartiene. Men mange utenfor KrFs rekker synes dette er et etisk vanskelig spørsmål, og vil ønske lovforslaget velkommen.

Fosterreduksjon vil aldri bli lett, for noen. Nå blir det mer forutsigbart hva som skal skje og hvordan – for kvinnen som søker fosterreduksjon, for abortnemnda som skal vurdere søknaden og for legen som skal gjøre inngrepet.

Ti år etter at professorene på Rikshospitalet sendte brev om den vanskelige etiske saken, kommer en tydelig avklaring. Dagens abortlov sier ikke noe om fosterreduksjon. Morgendagens abortlov kommer til å gjøre det. Fordi vi tok den vanskelige etiske saken opp av skuffen.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter