Debatt

Jeg er enig i at jødene ble arrestert for hvem de var, ikke hva de hadde gjort | Ole Kristian Grimnes

  • Ole Kristian Grimnes
    Ole Kristian Grimnes
    Historiker

På kort tid høsten 1942 ble det klart at jødene i Norge trengte hjelp til å flykte, skriver historiker Ole Kristian Grimnes. Bildet er fra Oslo høsten 1940. Foto: NTB scanpix

Jødene ble arrestert for å utryddes. Det ga jødeaksjonen et helt annet preg enn arrestasjonen av lærere, politifolk, offiserer og studenter.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Irene Levin har spurt hvorfor jeg ikke skriver om andre massearrestasjoner under krigen enn arrestasjonen av jødene. Jeg fulgte oppfordringen og skrev om dem. Dette har Levin så ført videre i sitt siste innlegg der hun sammenligner de forskjellige arrestasjonene.

Ole Kristian Grimnes, historiker, professor emeritus, Universitetet i Oslo

Hun fremhever hvordan arrestasjonen av jødene var unik, uttrykt blant annet i kjernesetningen «Jødene ble arrestert for noe de var og ikke for noe de hadde gjort.» Hun bruker mesteparten av sitt innlegg på dette – og jeg er i det store og hele enig i det hun skriver. Jødene ble arrestert for å utryddes. Det ga jødeaksjonen et helt annet preg enn arrestasjonen av lærere, politifolk, offiserer og studenter.

Etterpåklokskapens lys

Men det er ikke her debatten begynner. Den starter når man søker å forstå folk i samtiden ut fra deres egne forutsetninger, jøder som ikke-jøder: hvordan de handlet, og hvorfor de handlet som de gjorde.

Med sin bok om holocaust i Norge satte Marte Michelet i gang en slik debatt ved å fremkaste tesen om at «hjemmefronten» kjente til den forestående jødeaksjonen og kunne ha kommet jødene til unnsetning. Mange, inklusive meg selv, har ikke latt seg overbevise av den tesen. Den er blitt til i etterpåklokskapens lys og viser liten innsikt i hvordan forholdene faktisk var under okkupasjonen.

Hva betyr «hjemmefronten»?

«Hjemmefronten» kan bety så mangt. Jeg mener man forstår den best om man ser den som en mangslungen folkebevegelse som ble til som svar på akutte situasjoner og umiddelbare behov.

Høsten 1942 utviklet «hjemmefronten» seg nettopp på den måten. På kort tid ble det klart at jødene trengte hjelp for å flykte. Enkeltpersoner og små grupper søkte først å improvisere en slik hjelp. Snart antok den mer organiserte former. Dette er også «hjemmefronten», og takket være den og gjennom jødenes egne anstrengelser klarte 930 jøder å krysse grensen til Sverige i månedene oktober 1942-januar 1943.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Holocaust
  2. Andre verdenskrig
  3. Jødehat