Debatt

Kort sagt, 8. mars

  • Debattredaksjonen

Abort og eggdonasjon. Litteraturarv og EU-direktiv. Forvaltning og bruk av Oljefondet. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Jakten på det perfekte barn

8. mars vil mange norske kvinner gå i tog for fri abort inntil uke 18. Vekk med nemndene, er en av parolene. Mange er enige med dem.

I dag innvilges abort uten videre inntil uke 18 for foster med kromosomfeil og genetiske sykdommer. Holder ikke det? Hva blir det neste? At norske kvinner i jakten på det perfekte barn skal få velge etter kjønn og intelligensnivå? Alt dette vil snart bli teknologisk mulig hvis det ikke allerede er det. Hvorfor er det så få som forstår hvilken farlig utvikling dette er? Hva slags samfunn er det vi ønsker oss?

Det er allerede flertall i Stortinget for at eggdonasjon skal tillates. Denne regjeringen har foreløpig satt en stopper for det. Med en annen regjering vil det bli tillatt. Hvem er disse kvinnene som skal utsettes for tøffe hormonkurer slik at enslige norske kvinner på statens bekostning skal få mulighet for å få barn? Det er nemlig et marked for alt. Er det å få egg fra andre også en rettighet norske kvinner har? Kanskje vi på den 8. mars skulle være opptatt av alle kvinners rettigheter?

Ann-Mari Langsrud, Bærum


Litteraturhistorien forsvinner ikke med et EU-direktiv

Steffen R.M. Sørum, forhenværende barnebokredaktør i Cappelen Damm, er bekymret for nasjonens forlagsarkiver.

Implementeringen av GDPR, Personvernforordningen, byr på utfordringer. For forlagsarkiver vil imidlertid gjeldende rett i det vesentlige videreføres. Norske forlag kan fortsatt avlevere sine arkiver til Nasjonalbiblioteket eller en annen arkivinstans. Dersom et materiale kan defineres som privatarkiv etter arkivloven, vil Nasjonalbiblioteket ha grunnlag for å ta imot det selv om det inneholder personopplysninger. Det vil så være Nasjonalbibliotekets oppgave å forvalte arkivet på en forsvarlig måte. Dette har Nasjonalbiblioteket lang erfaring med.

Cappelen Damm er et av Norges eldste forlagshus, og det er også det norske forlaget som har avlevert mest arkivmateriale til Nasjonalbiblioteket. Som en forlengelse av det gode samarbeidet er Nasjonalbiblioteket i dialog med forlaget og Forleggerforeningen om fremtiden for de digitale forlagsarkivene. Sammen med forfatterforeningene og i dialog med Arkivverket vil vi se på gode modeller for bevaring og formidling av digitale forfatterarkiver på en måte som både ivaretar personvern og opphavsretter og gjør kulturarven tilgjengelig for forskning og kulturopplevelser.

Hege Stensrud Høsøien, avdelingsdirektør, Nasjonalbiblioteket


Er vi alle aksjespekulanter?

Statens pensjonsfond utland er stort, også i global målestokk. Stortinget ga i 2017 klarsignal til å øke andelen aksjer der fra 60 til 70 prosent, ifølge nyhetsartikkel av Sigurd Bjørnestad 3. mars. Med ca. to tredjedeler av et så stort fond som aksjer, er vi alle aksjespekulanter. Dette fondet vil vokse ytterligere med vanlig kursutvikling, men det kan også krympe noe, med kursfall som i 2008. Er dette god forvaltning av vår felles formue?

Det vi kaller pensjonsfond, er bygd opp med utvinning og eksport av enorme mengder jordolje og naturgass som har forårsaket store CO₂-utslipp der denne energien er brukt, og relativt små utslipp der den er utvunnet. Det er dem som bruker energien, som har ansvar for CO₂-utslippene, men opphopingen av CO₂ i atmosfæren er et globalt problem, som også Norge bør bidra til å takle.

To grader global oppvarming blir vel i praksis 1,5 grad temperaturstigning ute på havene, og tre grader inne på kontinentene! Klimaprognoser antyder at det da vil bli enda mer ujevn fordeling av nedbøren, så flommer og særlig uttørking blir mer alvorlige problemer enn nå. Ett eksempel: Subkontinentet India har mye nedbør i øst og lite i vest. Med antydet klimautvikling blir elveflommer et enda større problem i Bangladesh og i østlige indiske delstater som Bihar. For vestlige delstater samt megabyen Delhi blir det vel vanskelig å skaffe tilstrekkelig vann til viktige behov.

Indian Rivers Interlink Project er en storslått nasjonal vannplan for India, som står i stampe. Dels fordi det mangler finansiering, men også fordi denne planen er for storslått. India trenger mye bistand utenfra til en nøktern vannplan som må omfatte også Nepal og Bangladesh, og til finansiering av gjennomføring. Kan staten Norge bidra noe til det sistnevnte, ved at Statens pensjonsfond utland selger stor mengde aksjer og låner ut tilsvarende pengebeløp til staten India, med øremerking for vannprosjekter?

Jo Heringstad, pensjonert skogingeniør


Tid for ny klimaøkonomi

Bjørn Stærk skriver godt om alternativer til en kapitalistisk vekstøkonomi og avslutter med at «hvis grønn vekst er mulig, må den starte nå». (Aftenposten 1. mars). Problemet, også ved satsing på såkalt «grønn vekst», er at det har vist seg umulig å sikre så store kutt i klimagassutslipp som må til for å kunne begrense global oppvarming til godt under to grader.

Utprøving av ulike alternativer til en kapitalistisk vekstøkonomi er nødvendig, men det er lite som tyder på at slike endringer vil komme raskt nok til å kunne snu en farlig klimautvikling. Det må det derfor snarest skapes politisk flertall for en klimaøkonomi der offentlige midler mobiliseres for en samfunnsomstilling med ett hovedmål: Å kutte produksjon og bruk av alle fossile brennstoff så snart som overhodet mulig.

Gunnar Kvåle, professor emeritus, Universitetet i Bergen

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Debatt
  3. Cappelen Damm
  4. EU-direktiv
  5. Litteratur
  6. Statens pensjonsfond utland
  7. Global oppvarming