#Normalfrue

Fredag gjorde jeg noe som er veldig ulikt meg. Jeg la ut bilde av magen min på sosiale medier, til mine cirka 1000 Facebook-venner.

Jeg har knapt lagt ut et bilde av meg selv. Nå gjorde jeg det likevel.

Bildet viser min sannhet, magen to måneder etter jeg ble tobarnsmor. Den er rund og har strekkmerker.

Like før hadde fotballfrue lagt ut bilde av seg selv fire dager etter at hun hadde født. En stram og flat mage ble delt med 200.000 følgere.

Jeg innrømmer det glatt: Selvsagt er jeg misunnelig for at hun ser omtrent slik hun så ut før hun ble gravid. Det drømmer jeg om selv.

Jeg hadde ikke lagt ut bildet hvis det ikke var for Fotballfrue og den debatten bildet førte med seg, men jeg la ikke ut bildet i raseri over å se hennes mage. Min agenda er ikke henne.

Grunnen til at jeg la ut bildet, var en blanding av selvironi og et ønske om å bidra til normalisering og balanse.

Selvironien er den private grunnen. For meg har det blitt metoden når jeg ser meg selv i speilet hver morgen eller når 3-åringen min synes jeg ser ut som en sebra på magen. Selvironien hjelper også når mine utenlandske venner på facebook, som ikke skjønner norsk, ser #normalfrue-bildet, og tror jeg er gravid igjen og skriver «congratulations!»

Sånn sett var det at jeg la ut bildet også hjelp til selvhjelp. Jeg ser på bildet og smiler. Det vet jeg at mange med tilsvarende mager også har gjort når de har sett bildet av meg. Vi må le litt. Smile litt. Ufarliggjøre det på den måten.

Men for meg er ikke sosiale medier selvterapi. Derfor er den viktigste grunnen til at jeg la ut bildet ønsket om normalisering av hvordan kvinnekroppen også kan se ut.

En venn av meg på Facebook skrev på veggen min «Noen ganger blir det normale det ekstraordinære.» Kommentaren mener jeg går til kjernen av hva dette handler om.

Jenter og kvinner lever i dag med et kroppsideal mange har problemer med å møte.

Spesielt unge jenter vokser opp med helt urealistiske forventninger til hvordan kroppen deres skal se ut. Det er sterkere enn vi over 30 kanskje innser, men jeg kjenner på det selv også.

Som jente og kvinne bombarderes man med bilder av den perfekte kropp. Kvinner møtes i tillegg med krav til det perfekte hjemmet, den perfekte jobben, det perfekte familieliv.

Slik er ingens virkelighet. Da kan det oppleves som en ekstra byrde å se sunne, slanke, uthvilte småbarnsmødre posere med flat mage på sosiale medier. Utfordringa er imidlertid ikke at noen viser fram sine beste sider og sin virkelighet på Facebook. Sosiale medier har blitt et slikt utstillingsvindu. Utfordringa er at vi ikke får frem den virkeligheten de aller fleste møter. Derfor la jeg ut min mage.

Jeg vil at kvinner og jenter skal se fram til den dagen de eventuelt blir gravide. Å bære frem et nytt liv setter faktisk fysiske spor på de aller fleste av oss i større eller mindre grad. Det er ikke bare normalt. Det bør være helt greit. Og det er greit å være ærlig om at det er slik det er.

Fotballfrue uttaler i helgen at hun håper alle mødre er stolte over kroppen sin etter at man har født. Det er det lett å være enig i. Men det å være stolt av kroppen sin er ikke så enkelt. Hadde jeg vært det ville det ikke kostet meg å legge ut bildet. Det gjorde det.

Jeg måtte ringe fire nære venninner før jeg turte. Jeg måtte ringe mannen min. Hallo! Hvem ringer mannen sin før man legger ut noe på Facebook?! «Du, de strekkmerkene: jeg legger dem ut på Facebook jeg, greit?»

Jeg tror de fleste som har født tenker på at man gjerne skulle kommet tilbake til slik kroppen så ut før man ble gravid. Mange klarer det etter en stund.

De aller tøffeste mener jeg er dem som med en gang klarer å forsone seg med at kroppen ikke blir den samme.

Jeg er ikke så tøff. Jeg trener og spiser sunnere. Til tross for det må jeg kanskje forsone meg med at gamlekroppen ikke kommer tilbake. Der er jeg ikke ennå. Det å godta sin egen kropp er enklere sagt enn gjort. For at det skal være mulig må vi jobbe med oss selv, men vi trenger også en motvekt mot kroppshysteriet. Mitt bidrag denne gangen var et bilde av en rund mage med strekkmerker.

Les også: