Debatt

Det er ingen skam å snu. Bombesikkerhet og effektivitet er ikke alt når nytt Regjeringskvartal skal bygges | Caroline Støvring

  • Caroline Støvring
    Sivilarkitekt MNAL
Dronebilde av Regjeringskvartalet med Y-blokka (venstre), Høyblokka og G-blokka (høyre).

Regjeringens vedtak om samling av departementer, og en rivning av Y-blokken, kan og bør revurderes.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Stortingets budsjettbehandling i 2019 kan gi endrede forutsetninger for et nytt regjeringskvartal. Imens løper utgifter til Statsbyggs prosjektering basert på en bestilling som kan virke å mangle oppslutning. Det bør av hensyn til fellesskapets midler avklares, jo før jo heller.

Forhåpentligvis kommer snart et initiativ fra regjeringen selv. Jeløya-plattformen signaliserer å «vurdere en trinnvis og nedskalert utbygging av nytt regjeringskvartal».

I likhet med flere øyner jeg håp i denne korte setningen, som var gjenstand for debatt på Litteraturhuset 7. mai i regi av Oslo Arkitektforening og Arkitektur- og designhøyskolen. Mange deltok, blant annet et politisk panel bestående av stortingspolitiker Michael Tetzchner (H), Guri Melby (V) og Jan Bøhler (Ap).

Caroline Støvring er sivilarkitekt og partner, MNAL.

Tverrpolitisk enighet fremgikk om at en «lavthengende frukt» er å la Utenriksdepartementet beholde sin nåværende plassering i byen. Det samme er fortsatt bruk av departementskontorene R5 og R6.

Det betyr i så fall en kraftig nedskalering av programmet, som igjen åpner for langt mindre kontroversielle løsninger: Y-blokken og dens kunst, historie og samspill med Høyblokken kan bevares og videreutvikles. Vi kan samtidig få en mindre konsentrert bebyggelse mot øst.

I sum oppnås større spillerom til å lage noe fint for både byen og departementsansatte.

Les også

Seksåringen Sophie Sletmo-Blouet er på bytur for å beundre Picassos kunst på Y-blokka

Dårlig utgangspunkt for milliardinvesteringer

Løsrevne politiske vedtak er et dårlig utgangspunkt for god byutvikling, der mange forhold behøver å veies for og imot og ses i sammenheng. Jeg synes fortsatt det er synd at arkitekter og tverrfaglige team ikke er gitt friere rammer til å vise alternative utviklingsmuligheter. Forhåpentligvis er det ikke for sent.

For hvem er egentlig begeistret for forslaget som nå foreligger?

Statsbyggs illustrasjoner virker å mottas med misnøye, eller i beste fall likegyldighet. Dette er et veldig dårlig utgangspunkt for milliardinvesteringene som skal gjøres.

Et nytt regjeringskvartal bør være noe vi er stolte av. I lys av prosjektets symbolske betydning, og med terrorangrepet 22. juli som bakteppe, bør en omforent og forsonende utvikling være en uttalt målsetning i seg selv.

Les også

Denne byutviklingstrenden kommer du til å se i lang tid fremover

Bombesikring og effektivitet er ikke alt

Mye er lært siden planleggingen av et nytt regjeringskvartal startet. Verden har også endret seg. Det er ingen skam å snu. Det innebærer ikke at man må starte med blanke ark, men med en justert bestilling. Regjeringens vedtak om samling av departementer, og en rivning av Y-blokken, både kan og bør revurderes.

Jeg oppfordrer vår nye kommunalminister Monica Mæland til å forvalte klokt. Jeg oppfordrer til å åpne opp for større grad av tverrdepartemental planlegging, en tverrpolitisk behandling i Stortinget, og et mer reelt samarbeid mellom stat og kommune.

Høringsuttalelsene som kom inn i forbindelse med den statlige reguleringen er viktige, og bør lyttes til. Flere forhold enn sikring mot bilbomber og effektive arbeidsplasser må ivaretas i regjeringskvartalets utvikling. Miljøregnskap, god kulturminneforvaltning, og en utvikling som spiller på lag med hovedstaden er også viktig.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Regjeringskvartalet
  2. Regjeringskvartalet
  3. Byutvikling