Debatt

Kan vi spise oss til bedre karakterer? | Torunn Nordbø

  • Torunn Nordbø
    Daglig leder i Opplysningskontoret for brød og korn
Det er avgjørende å holde konsentrasjonen oppe under eksamen. Grove brød- og kornvarer er mat som sørger for stabilt blodsukker, skriver artikkelforfatteren.

Du kommer ikke unna lesing og pugging, men det du spiser før og under eksamen, eller helst daglig, kan avgjøre.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Det er avgjørende å holde konsentrasjonen oppe under eksamen. Grove brød- og kornvarer er mat som sørger for stabilt blodsukker, skriver artikkelforfatteren.
Torunn Nordbø

I disse eksamenstider er det nok mange som kunne ønske seg at det var mulig å spise seg til bedre karakterer. Og det er faktisk mulig.

Riktig kosthold har mye å si for å prestere godt på eksamen. Men en slipper nok ikke unna å studere for å oppnå gode resultater, det fine er da at riktig kosthold også gjør det lettere å tilegne seg kunnskapen.

Hjernen kan trenes opp med mat

Nei, det ikke noe hokuspokus knyttet til påstandene om riktig kosthold og bedre ytelser på skolen eller andre steder der kunnskap må hentes frem og anvendes. Påstandene er derimot bygget på forskning og empiri.

Hjernen er ikke en type muskel som kan trenes med vekter og sykling, men den kan definitivt trenes opp. Og på samme måte som når en trener resten av kroppen, trengs det næring for å bygge «muskler». Denne må komme fra maten vi spiser. Hjernen bruker faktisk hele 20 % av alt kroppen bruker av energi; så konsentrasjon, tankearbeid og eksamensbesvarelser krever sitt.

Grainfood is Brainfood

For en del ungdom er det krevende å tilegne seg kunnskap og levere gode resultater på prøver og eksamener. Det er forståelig – ungdomstiden byr på mange utfordringer – herimellom en «ombygging» av hjernen. Da er innsikt i godt kosthold viktig for å gjøre utfordringene mindre.

Les også

LES OGSÅ: Kan hjernen virkelig harskne? Ja, så spis deg til en bedre eksamen!

Men hvordan er sammenhengen? Skal hjernen fungere optimalt, må den få det kostholdet som den yter best av. Grove brød- og kornvarer er mat som sørger for stabilt blodsukker, som hjelper oss å holde både konsentrasjonen og humøret oppe.

Det er det høye kostfiberinnholdet i grove brød- og kornvarer som er nøkkelen. Kostfiber kan både være løselige og uløselige.

Løselige fibre tar opp vann mens uløselige passerer gjennom magen nokså uendret. Kostfiber har også det vi kaller prebiotisk virkning for mage-/tarmhelse, det vil si at de fremmer de sunne bakteriene i mage- og tarmsystemet.

Løselige kostfibre er gunstig både for blodsukkeret og blodkolesterolet, og kan trolig også redusere risikoen for tykktarmskreft i tillegg til å redusere risikoen for overvekt, hjerte- og karsykdommer og diabetes 2.

Blodsukkeret er fasiten

Men tilbake til sammenhengen mellom ytelse og kosthold. Blodsukkeret er en energibærer for hjernen, og hjernen klarer seg rett og slett ikke uten.

For lavt blodsukkernivå gjør oss slitne, vi får lett hodeverk og blir ukonsentrerte, vi husker dårligere og gjør lettere feil.

Dersom vi spiser matvarer eller drikke med masse karbohydrater som tas lett opp i blodet, dvs. typisk sukkerholdige produkter som brus, kaker og sjokolade, stiger riktignok blodsukkernivået raskt, men det går like raskt ned også. Og for mye sukker er svært usunt, uansett hvilken kilde det kommer fra.

Anbefalt daglig inntak av kostfiber for voksne i Norge er 25–35 gram hver dag. Tall fra Norkost 3, en landsomfattende undersøkelse av norske kostholdsvaner, tyder på at inntaket i gjennomsnitt er rundt 24 gram pr. person pr. dag, fordelt på 26 gram for menn og 22 gram for kvinner (2011). Vi ligger med andre ord helt i nederste del av det som er anbefalt.

Grov helse

Det er ingen grunn til å tro at ungdom spiser mer kostfiber enn voksne, snarere tvert imot. Ungdom bør spise langt mer av grove brød og kornprodukter, både for å sikre stabilt blodsukkernivå og forebygge overvekt, hjerte- og karsykdommer og diabetes.

Grove brød- og kornprodukter er nemlig mat som holder oss mette lenger, og som gir hjernen og kroppen den næringen den trenger.

Omtrent halvparten av alt kostfiber vi får i oss pr. i dag, kommer fra korn og kornprodukter, mens resten kommer fra matvarer som poteter, grønnsaker, frukt og bær.

Grove kornprodukter er også en god kilde til flere B-vitaminer, vitamin E, jern, magnesium og selen.

Riktig rytme

Men det holder dessverre ikke bare å vite hva vi bør spise for også måltidsrytmen betyr mye. Måltidsrytme handler om hvor ofte man spiser. Det er viktig å spise flere ganger om dagen.

Måltidene er satt sammen av mange ulike matvarer, og det er summen av disse som avgjør om du spiser sunt eller usunt. I tillegg til frokost, lunsj, middag og kvelds er det lurt med et par mindre mellommåltider. Så spis hver 3. eller 4. time, 4–6 måltider om dagen.

Dropp brus og kjeks eksamensdagen

På prøver og eksamener som varer mange timer er det derfor avgjørende at en har med sunn mat, men ikke brus og kjeks. Slike sukkerholdige produkter gir rask energi, men energien faller raskt tilbake på energinivået som en hadde før en begynte å spise, til og med kanskje til et enda lavere nivå.

Grove brød- og kornprodukter gir oss derimot mat som holder oss mette lenge, og som gir hjernen og kroppen den næringen den trenger.

Så oppi alle eksamensforberedelser som må gjøres, er det å tenke riktig kosthold, noe som garantert gir gode resultater, men som hverken koster mye eller tar mye tid.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Maten vår
  2. Eksamen
  3. Kostholdsråd
  4. Debatt