Debatt

Kort sagt, onsdag 4. september

  • Debattredaksjonen

Barnevernet, samlivsbrudd og far, Oslo som lukket by, lærerlønn og trosfrihet, åpen publisering og luftfart. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Barnevernet, samlivsbrudd og far

Mari Trommald, direktør i BUFDIR, svarte på mitt innlegg i Aftenposten om barnevernsansattes egenevaluering på en måte som fortjener en kommentar.
Mitt poeng var det problematiske ved å la en ren egenevaluering hos de ansatte i barnevernet definere holdningene de selv har, og at barnevernet her fremstår som bukken som passer havresekken. Styringsrett over de ansatte eller ikke, er ikke avgjørende i denne sammenheng.

BUFDIR har som fagdirektorat et nasjonalt ansvar for å undersøke også fedres opplevelse av barnevernets behandling etter samlivsbrudd. Særlig når mange barnevernsansatte innrømmer at de har skjevbehandlet foreldrene. Det er så langt ikke gjort.

Mannsforum registrerer med glede at BUFDIRs siste veileder for foreldre ved samlivsbrudd nå er kjønnsnøytral. Tidligere innslag av morspresumpsjon er kraftig redusert. For reell endring må dette bli grundig formidlet til familievernkontorer og barnevern. BUFDIR må støtte endringer i barneloven som sikrer barn likeverdig kontakt, samvær og mulighet for delt bosted mellom far og mor, også etter samlivsbrudd.

Arne Børke, styremedlem i Mannsforum


Den forbudte by

Ja, jeg kaller den det. Litt på fleip, men også alvor.

Nå er det et par år siden jeg var i Oslo sentrum for å handle og bruke øvrige tjenester. All handel forgår nå mot Sandvika Storsenter og CC vest. Byen lukkes, kun avgifter aksepteres for å slippe inn gjennom byporten – som i middelalderen. Det blir svært dyrt å reise på tvers av byen. For utebysbebeboere blir det problematisk å besøke folk, ref. beboerparkering etc.
Ikke alle kan ha elbil eller sykkel. Hvordan tenker Miljøpartiet at foreldre, under fire måneders vinter, skal ferdes med barn på sykkel?
Fra 1. mars neste år skrus skruen til med nye bommer.

Da blir det vel så dyrt å ferdes gjennom hovedstaden at svært mange faller ut. Fint for dem med god råd, som toppolitikere som bevilger seg fete tillegg, ikke for pensjonister med underregulerte pensjoner.
Merkelig dette landet vårt, som sies å være så rikt. Naboen vår i øst (det landet vi handler i pga. høye matvarepriser) har en bom til Sør-Sverige, gjennom Göteborg, hvor rushtidsavgiften er ca. kr 16,-.

Byregjeringen, som skal være så sosiale, gjør det vel ikke lettere for vanlige folk.

Morten Fjeld, pensjonist, Oslo 3


Vi må tenke nytt for å løfte lærerlønnen

Alle er enige om at lektorene og lærerne fortjener høyere lønn. For å oppnå det må vi endre hele dagens lønnssystem.

I Aftenposten 29. august skriver leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, at hovedårsaken til lektorers og læreres svake lønnsutvikling er at denne gruppen har finansiert såkalte lavlønnsoppgjør. Samtidig avviser han at utviklingen skyldes dagens sentrale lønnssystem, som Utdanningsforbundet slår ring om.

Akademikerne jobber for å bytte ut lønnssystemet for lektorer, til et system som i større grad belønner kompetanse. Handal tar feil når han skriver at lokale, kollektive forhandlinger ikke kan snu lønnsutviklingen for lektorer og lærere. Vi har siden 2002 gjennomført forhandlingene lokalt for alle andre medlemmer i kommunal sektor, bortsett fra lektorene. Med overgang til lokale forhandlinger har gruppen økt lønnen med 71,7 prosent siden 2004. Tilsvarende for lektorer er 45,5 prosent.

Også lønnsutviklingen innad i lærergruppen viser at lang utdanning ikke verdsettes. Handal skriver at lektorer ikke har hatt svakere utvikling enn lærergrupper med kortere utdanning. Kommunesektorens egen statistikk viser derimot at lønnsveksten for lektorer mellom 2004–2017 var på 45,5 prosent, mot 48,5 prosent for adjunkter, som har kortere utdanning.

Kompetente og ambisiøse undervisere er nøkkelen til en god skole. Dersom de skal få et reelt lønnsløft, er systemet nødt til å endres. Forhandlingene må skje lokalt.

Jan Olav Birkenhagen, leder, Akademikerne kommune


Jo, det handler også om trosfriheten

Aftenpostens kommentator Therese Sollien forklarer 28. august hvorfor Stortingets utenrikskomité må ta opp overgrepene mot de muslimske uigurene. Der er vi enige. Det underlige er overskriften: «Det handler ikke om religionsfrihet.» Selvfølgelig handler brutaliteten om uigurenes rettsløshet. Men hvordan skal de praktisere sin tro i omskoleringsleire?

«Det er lov å praktisere islam i Kina», skriver Sollien. Ja, og grunnloven beskytter «normal religiøs aktivitet». I Kina pågår det en innstramming med videre formål enn å stoppe ekstremister. En diktator ser fiender over alt, også i religiøse grupper.
Religionsloven ble strammet inn 1. februar. All religion skal bygge på Kinas verdier, definert av Xi Jinping. Flere kirker er sprengt med dynamitt og jevnet med jorden. Mange har fått ordre om å fjerne kors og ikoner.

Tibetanske buddhister rammes. Larung Gar, verdens største tibetansk-buddhistiske lærested, er underlagt kontroll. Munker er pålagt å integrere sosialistiske verdier og gjøre tilbedelsen «mer kinesisk». Falun Gong utsettes for grove overgrep. Hensynet til økonomiske muskler må ikke få oss til å tie om bekymring for trosfriheten. Også der trykker skoen, Sollien.

Ed Brown, generalsekretær, og Johannes Morken, redaktør, Stefanusalliansen


Åpen publisering kan skje uten forfatterbetaling

Den svært viktige føljetongen om røverkonferanser og -tidsskrifter i Aftenposten har bidratt til å belyse mange utfordringer i vitenskapelig publisering. Av og til blir det litt lite nyansert. Som når Kristian Gundersen skriver den 3. september, i en kommentar til Magnus Aronsen og Alexander Refsum Jensenius, at hovedårsaken til at vi har fått røvertidsskrifter er åpen publisering og videre at forskjellen på åpen og lukket publisering er om det er leser eller forfatter som betaler. Dette må korrigeres.

Selv om en del åpne tidsskrifter forlanger forfatterbetaling, så er dette slett ikke hovedregelen. Ifølge Directory of Open Access Journals, som har kvalitetssikret oversikt over mer enn 11.000 åpne tidsskrifter, er det kun 27 prosent av disse som baserer seg på forfatterbetaling, de resterende er finansiert av medlemsorganisasjoner, universiteter og andre interessenter. Videre er det også mange av tidsskriftene som tar forfatterbetaling som har egne reduserte priser for forfattere med liten betalingsevne. Den svært anerkjente åpne utgiveren PLOS har for eksempel en differensiert modell for betaling basert på hvilket land forfatteren kommer fra. Forfattere fra 70 land trenger ikke betale noe for publisering i PLOS.

Det er ikke nødvendig å overlate forvaltningen av vitenskapelig publisering til profittdrevne aktører, hverken med åpne eller lukkede publiseringsmodeller.

Nils Pharo, professor, Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag, Oslo Met


Norsk luftfart utfordrer Dale

Journalist Sveinung Bentzrød gir Ketil Solvik-Olsen velfortjent ros som Norges mest handlekraftige samferdselsminister siden Kjell Opseth.

Jeg er helt enig, Solvik-Olsen har gjort mye bra på vei- og jernbanesiden. Men det er påtagelig at luftfart, som er det eneste landsdekkende kollektive transportsystemet i Norge, ikke blir nevnt av Bentzrød.

Denne delen av norsk samferdsel har den blå/blå regjeringen skattlagt ekstra med 2,8 milliarder kroner, og tidligere lønnsomme flyruter i distriktene blir lagt ned. Og luftfarten betaler klimaskatt tre ganger: CO₂-skatt, CO₂-kvoter i EU og flypassasjeravgift. Dårlig distrikts-, nærings- og miljøpolitikk.

Regjeringen lovet at flyveledermonopolet skulle brytes, men det går i sneglefart. 2 av 45 lufthavner er konkurranseutsatt. Ikke-statlige Torp lufthavn var først ute og reduserte kostnadene med over 30 prosent, mens staten henger etter. Flyvelederne skulle skilles ut fra lufthavneieren Avinor, slik at man får reell konkurranse. Knapt noe land i Europa har flyveledertjeneste og lufthavndrift organisert i samme selskap, men intet har skjedd.

Ny teknologi med fjernstyrte tårn på mindre lufthavner skulle redusere prisen for kundene med mellom 40 og 50 prosent. Bransjen venter.

Regjeringen skulle sørge for at Forsvaret dekker sine kostnader for bruk av de sivile lufthavnene. Dette er heller ikke på plass, og nå ser det ut til at Forsvaret skal subsidieres av kommersielle inntekter – skapt av flyselskapenes virksomhet.

I flere år har samferdselsministeren lovet en strategi for norsk luftfart. Hva vil vi med norsk luftfart? Hvordan skal vi utvikle et godt flytilbud? Hvordan kan vi sikre sysselsetting og kompetanseutvikling? Heller ikke dette er kommet i gang.
Norsk luftfartsbransje utfordrer vår nye samferdselsminister Jon Georg Dale til å brette opp ermene og ta tak. Lykke til!

Torbjørn Lothe, adm. direktør, NHO Luftfart

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Barnevern
  3. Religionsfrihet
  4. Byutvikling
  5. Lærere
  6. Luftfart
  7. Jon Georg Dale