Debatt

Det dreier seg om vår alles rettssikkerhet

  • Jan Tennøe

Jukset de siste 15 årene i Torgersen-saken gjør at den nå først og fremst dreier seg om vår alles rettssikkerhet, skriver Jan Tennøe. HANS O. TORGERSEN

Våre dommere er ikke er villige til å innrømme at justismord kan ha skjedd.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Fredrik Fasting Torgersen har ikke fått sin sak gjenåpnet til tross for at bevisene mot ham har sviktet og en rekke motbevis viser at han er uskyldig. Man spør seg hvorfor.

Det snakkes og skrives om at jurister ikke forstår statistikk og bevisbedømmelse. Men det er ikke der skoen trykker. Man trenger ikke være spesialist i slikt for å forstå at Torgersen er uskyldig. Feilen er at våre dommere ikke er villige til å innrømme at justismord kan ha skjedd. De ser tydeligvis sin prestisje som ufeilbarlige truet hvis noe slikt kommer frem, og velger å jukse for å forhindre det.

Jeg skal nevne noen eksempler på dette: Torgersen hevdet at han hadde vært sammen med en pike med fornavnet Gerd på det avgjørende tidspunktet. Etternavnet visste han ikke. Gerd ble ifølge aktor (L.J. Dorenfeldt) ikke funnet, og han hånet Torgersen i retten for hans forsøk på å skaffe seg falskt alibi og påsto at denne løgnen avslørte at han var skyldig.

Underslo beviser

Men kontroll 42 år senere av om påtalemyndigheten hadde underslått bevis slik som den hadde gjort i sakene til Per Liland og Fritz Moen, viste noe annet: To kvinner meldte seg for politiet under hovedforhandlingen i 1958 og forklarte at en Gerd K på 18 år noen få dager etter drapet hadde betrodd en rekke av sine arbeidskolleger at hun visste at Torgersen var uskyldig fordi hun hadde vært sammen med ham på det avgjørende tidspunktet. Politiforklaringene fra disse to kvinnene ble straks lagt inn blant saksdokumentene og ført inn i sakens dokumentliste. Da Dorenfeldt oppdaget dette, tok han dem umiddelbart ut av saksdokumentene igjen og forfalsket den maskinskrevne dokumentlisten med viskelær og penn og sin egen håndskrift slik at den ble i overensstemmelse med underslaget hans. Inntil underslaget ble avslørt, har disse dokumentene manglet blant saksdokumentene.

Til tross for dette sier Høyesterett i sin avgjørelse i 2001 uten i det hele tatt å begrunne noe som helst at "det ikke er holdepunkter for å anta at statsadvokat Dorenfeldt holdt dokumentene vedrørende Gerd K unna forsvareren, ..."

Forfalsket dokumentlistene

Man kan ikke annet enn spørre seg hva de tre høyesterettsdommerne kan ha ment var Dorenfeldts hensikt med å ta ut dokumentene og forfalske dokumentlisten tilsvarende, og om ikke Dorenfeldts løgn i retten om at Gerd ikke fantes, klargjorde hva hensikten var – om man ellers skulle klare å være i tvil om denne.

Det ene av de to aldeles sikre bevisene, barnålsbeviset, ble i 1958 oppfattet å gi en sikkerhet på én milliard mot én for at Torgersen hadde vært på åstedet. Fem barnåler i Torgersens klær måtte nemlig stamme derfra, ifølge påtalemyndighetens to sakkyndige, Printz og Mork. De fem barnålene var på grunn av mutasjon unike, ifølge de to, og fantes ikke andre steder enn på et mutert grantre på åstedet. Av rapportene til seks nye sakkyndige i 2001, hvorav fire fra påtalemyndigheten, fremgikk at slike barnåler finnes over alt der det vokser gran og er den vanligste typen barnåler å få på seg dersom man ferdes i granskog. Men dommerne kom til "at de ikke kan se at (de nye) rapportene rokker ved Printz' og Morks vurderinger" hvor poenget altså var det stikk motsatte. Videre at disse nye opplysningene ikke var noe som "i vesentlig grad svekker verdien av de observasjoner (med stikk motsatt innhold) som ble gjort av Printz og Mork".

Barnåler og bittmerker

Slik kom Høyesterett til at barnålbeviset var like sikkert som før. Men hvordan det kan ha seg at de nye og motsatte opplysningene man legger til grunn som de riktige, ikke "rokker ved" rapportene eller "svekker" verdien av observasjonene fra 1958, passet det ikke for de tre dommerne å si noe om. I stedet har de i Torgersens disfavør her som ellers rett ut av luften bare grepet en konklusjon som alle forstår er motsatt av den riktige.

Bittmerkene var det andre aldeles sikre beviset mot Torgersen. Fordi enstemmige sakkyndige erklæringer nå uttaler direkte at disse ikke kan stamme fra Torgersens tenner, har det ikke vært mulig, hverken for Høyesterett eller Gjenopptakelseskommisjonen å komme (helt) utenom dette. Men ingen av instansene vil gå med på at beviset dermed er blitt et motbevis, til og med et sikkert motbevis. Fortsatt lar de beviset trekke i Torgersens disfavør. Kommisjonen gjør dette (i 2006) ved å påstå at de nye sakkyndige erklæringene trakk i begge retninger. Men sannheten er at de to eneste erklæringene som gikk ut på at bittmerkene stammet fra Torgersen, var blitt trukket tilbake av utstederne selv som uholdbare.

Sakkyndige

For barnålsbeviset er det annerledes, for her har de sakkyndige bare uttalt seg om hvor vanlige barnålene i dressen er. Deretter har det vært opp til juristene å trekke den konklusjon dette gir. Her har derfor dommerne (og juristene i Gjenopptakelseskommisjonen) hatt et større spillerom som er blitt misbrukt til å fastholde at dette beviset er sikkert.

Kommisjonen kom i sin avgjørelse av 2006 til at "Barnålsbeviset er i alle fall ikke svekket". Enkelt å komme til en slik konklusjon er det selvsagt ikke, når dressnålene i stedet for bare å kunne stamme fra åstedets angivelig muterte barnåler, er helt vanlige. Noe annet som kan gi barnålsbeviset sikkerhet, foreligger heller ikke. Men her hadde Høyesterett, som vi så, banet veien fem år tidligere: "Kjæremålsutvalget (det vil si Høyesterett) uttalte i 2001 at rapporten til Høiland og Laane (av 7. mai 1999) ikke i vesentlig grad svekker verdien av de observasjoner som ble gjort av Printz og Mork. Kommisjonen slutter seg til dette."

Hvis plasshensyn ikke hadde vært til hinder for det, kunne jeg gjengitt mange flere eksempler som viser at alle bevisene og alt annet vurderes like lettvint og like galt, og hele tiden i Torgersens disfavør. Dette er det motsatte av rettferdig og forsvarlig rettergang og gjør det umulig for Torgersen å få lagt det riktige hendelsesforløp til grunn. Det alle i tillegg bør forstå, er at jukset de siste 15 årene i denne saken har medført at den har utviklet seg til nå først og fremst å dreie seg om vår alles rettssikkerhet.

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    En gjenåpning av Torgersen-saken er et bidrag til å reparere den systemtragedien som smadret hans liv

  2. A-MAGASINET

    Baneheia-drapene og Torgersen-saken blir forsøkt gjenopptatt gang på gang. Hvor mange sjanser skal de dømte få?

  3. DEBATT

    Brasils barneprostitusjon | Fagfilosof Anders Solli Sal og barnerettsforkjemper Mats Liland

  4. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 18. august

  5. DEBATT

    Kan vi diskutere abort, ulvejakt og bompenger uten å bruke caps lock?

  6. DEBATT

    Meninger: Produksjon av antibiotika og vaksiner bør vurderes «insourcet» til Europa