Debatt

Kort sagt, fredag 5. oktober

  • Debattredaksjonen

Kjøtt, helse og klima, Astrid Søgnen og Oslo-skolen, Oslo-sykehusene, Regjeringskvartalet og artikkel om ondskap. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Mer forvirring om kjøtt, helse og klima

I Aftenposten Viten 12. september svarer Liv Elin Torheim (Oslo Met) og Helle Margrete Meltzer (Folkehelseinstituttet) langt på vei ja på spørsmålet «bør vi alle bli vegetarianere?». Det er oppsiktsvekkende.

Begge er eksperter i Nasjonalt råd for ernæring, der Torheim er leder. I fjor leverte rådet rapporten «Bærekraftig kosthold», som konkluderte i samsvar med offisielle kostråd: «En viss mengde kjøtt i kostholdet [er] både helsemessig gunstig og bærekraftig».

I Viten argumenterer de derimot for at kjøtt, spesielt fra drøvtyggere som storfe og sau, bør kuttes ut av miljøhensyn. Dette er i skarp kontrast til rapporten, der det understrekes at det nettopp er evnen til å fordøye gress som «gjør drøvtyggerne verdifulle i et bærekraftsperspektiv».

Torheim og Meltzer er dermed på kollisjonskurs med sin egen rapport. De bidrar ikke til å forklare for leserne hva som er et bærekraftig kosthold i Norge, slik at man øker forståelsen for den uløselige sammenhengen mellom naturgrunnlaget vårt, muligheter for matproduksjon og kosthold.

Laila Aass, forsker og Odd Magne Harstad, professor, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Er Astrid Søgnen en frelser for Oslo-skolen?

Førsteamanuensis Lasse Skogvold Isaksen gir omstridte Astrid Søgnen påfallende sterk ros i en kronikk i Aftenposten. Det virker troverdig når han presenterer seg som skoleforsker. Han legger særlig vekt på Søgnens arbeid for å få en skole som motvirker sosiale ulikheter, en skole som også gir dem med et uheldig sosialt utgangspunkt gode lærere. Det er med respekt å melde nonsens. Kronikken seiler under falskt flagg, det er ingen forskningsartikkel, men en politisk sådan. Høyrefolk flokker seg nå i et forsvar for Søgnen. Følgende passus i kronikken er avslørende:

«Astrid Søgnen og Oslo-skolen har, med all respekt, ikke bare sittet rolig og ventet på revolusjonen og innføringen av det klasseløse samfunn, slik mange andre skoleeiere i Norge gjør, men har hatt et klart faglig standpunkt om at den enkelte skole kan utgjøre en forskjell.»

Jeg antar det er venstresiden han mener sitter virkeløse og venter på Marx’ klasseløse samfunn. Tilgi ham ikke, han vet hva han gjør.

Hogne Vindenes, tidligere lektor


Bent Høies manglende svar

Jeg stilte helseminister Bent Høie tre spørsmål 21. september om løsningen som nå utredes for sykehusene i Oslo. I et langt tilsvar 30. september unnlater han å svare. Han fremmer i stedet trusler om å stanse utbyggingen på Radiumhospitalet, et prosjekt som er ferdig utredet og som det ikke er noen uenighet om – Stortinget har allerede bevilget midler.

Det er ikke nyttig at ministeren trer inn med sterke meninger om beste løsning i pågående utredninger – som skal vurdere nettopp hva som er best. Og det er ikke nyttig at ministeren skaper usikkerhet om en ferdig utredet høyst nødvendig opprusting av Radiumhospitalet. Det er heller ingen grunn til å true med å stanse utviklingen av Aker som lokalsykehus for Oslo øst.
Men vi bør vurdere om gradvis samling på Ullevål er et bedre alternativ enn en rask samling på den trange tomten på Gaustad. Spørsmålene gjenstår: Er tomten på Gaustad egnet nå og i de neste tiårene? Hvem skal betale, når sykehuset selv ikke vil kunne bære investeringene? Og hvilken løsning ser Høie for seg for innbyggerne i Groruddalen? Dem blir det ikke plass til når Ullevål skal legges ned.

Aasmund Bredeli, foretakstillitsvalgt for overlegeforeningen ved Oslo universitetssykehus


Faktafeil, Wilberg?

Byantikvar Janne Wilberg ber meg beklage «en formidabel faktafeil» i mitt debattinnlegg om riving av Y-blokken.

Hun mener jeg skrev at Oslo kommune har utarbeidet reguleringsplanen for Regjeringskvartalet. Det må bero på en misforståelse. Tekstformulering var slik: «Rivingen inngår i den vedtatte reguleringsplanen som Oslo kommune, og dermed byantikvaren, har gitt sin tilslutning til.»

Det er forskjell på å utarbeide og å gi sin tilslutning til. Staten har utarbeidet reguleringsplanen mens Oslo kommune har gitt sin tilslutning til planen.
I Oslo bystyres vedtak av 26. oktober 2016 heter det: «Oslo kommune støtter hovedgrepet i forslag til reguleringsplan for nytt regjeringskvartal.», og i samme vedtak aksepteres riving av Y-blokken.

Jeg skulle gjerne beklage dersom det hadde sneket seg inn faktafeil, men jeg kan ikke se at dette er tilfellet i denne saken.

Gudmund Stokke, arkitekt MNAL


Ulogisk om ondskap

Jeg finner Lars Fr. H. Svendsens artikkel om det onde (Aftenposten 3. oktober) både ulogisk og uklar. Det er vel klart for de fleste at alt som er forferdelig ikke skyldes ondskap, og de fleste aksepterer at mennesker kan utsette hverandre for forferdelige lidelser uten å være onde. Og det er grader av ondskap. Man kan ønske å gi noen noe smerte som takk for sist fordi en føler seg urettferdig behandlet, eller man kan sakte og smertefullt ta livet av et menneske fordi en liker å se lidelse. Den ekstremt onde er beregnende, han liker å se lidelse, og han behøver ikke ha noe motiv for sine handlinger annet enn å nyte torturen.

Erik Ranheim, Kolbotn

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Skolepolitikk
  3. Oslopolitikken
  4. Astrid Søgnen
  5. Lærere
  6. Kjøtt
  7. Nasjonalt råd for ernæring

Kort sagt

  1. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, onsdag 20. januar

  2. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, tirsdag 19. januar

  3. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, mandag 18. januar

  4. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, søndag 17. januar

  5. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, fredag 15. januar

  6. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, torsdag 14. januar