Debatt

Kort sagt, mandag 31. desember

Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Gale analyser fra Mental helse

Analysen av psykisk helsevern fra ledelsen i Mental helse bygger på usannheter. Det er trist at en pasientorganisasjon kaster ut kritiske påstander på falskt grunnlag og bidrar til å ta håpet fra pasienter som lider nettopp av lite håp.

Årsverkene i psykisk helse øker, særlig i kommunene. Nedgangen i sykehussenger er en ønsket utvikling og lange sykehusopphold er ikke et gode for pasientene. Livet skal leves i lokalsamfunnet og målet er samfunnsdeltagelse på linje med alle andre mennesker. Da må også det meste av behandling og oppfølging skje i kommunene.
For de aller sykeste pasientene vet vi at sykehusopphold til dels kan virke mot sin hensikt. Det vi vet virker er samhandlingsteam i form av ACT/FACT team. Disse teamene jobber hjemme hos pasientene og deres nærmiljø og er satt sammen av fagfolk fra spesialist- og kommunehelsetjenesten.
Teamene breddes nå ut i hele landet og evalueres kontinuerlig. Resultatene så langt er oppløftende med økende livskvalitet, færre innleggelser og mindre tvang. Det er derfor ikke slik Mental helse påstår, at alternativet til sykehusopphold er ukentlige samtaler med en psykolog.

Det er heller ikke riktig at barn og unge proppes med «lykkepiller» fra fastleger. Norge ligger lavt i bruken av antidepressiva og medikamentene foreskrives av spesialisthelsetjenesten. Og bare én av fire som henvises for depresjon får medikamenter. Og det er ikke slik at medikamenter står i motsetning til samtaleterapi. De fleste studier viser at kombinasjonen er det som har best effekt.

Den siste feilslutningen i innlegget til Mental helse er at psykologer har monopol på samtaleterapi. De fleste samtalene i kommunene og et stort antall i spesialisthelsetjenesten er det andre yrkesgrupper som står for. Å påstå at fastleger gjør mer skade enn gavn, er fullstendig respektløst og mangler dokumentasjon. Etter vår erfaring ønsker pasientene at fastlegene blir mer involvert i oppfølgingen av psykisk syke og at de er til stor støtte for de fleste mennesker som sliter, også psykisk.

Lars Lien, Leder
Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse,
Sykehuset Innlandet
Professor II, Høgskolen i Innlandet, Avdeling for folkehelsefag


Godt barnevern: mer enn trafikklys

I Aftenposten 18. desember gir barne- og familieministeren 75 kommuner «rødt lys». Kunnskap om utfordringer er nyttig for kommunene. Men hvis målet er et bedre barnevern, må regjeringen gjøre mer.

I disse kommunene er det «betydelig risiko» for at lovpålagte krav til barnevernet ikke blir oppfylt. Verktøyet skal gi kommuneledelsen bedre oversikt. To av indikatorene måler tilsyn i fosterhjem. Samtidig foreslår Fosterhjemsutvalget at kommunene i større grad skal vurdere behovet for antallet tilsyn – nettopp fordi kravene er for standardiserte. På kommunenivå gir de utvalgte indikatorene altså lite nyttig informasjon. Kommunene kan ikke slå seg til ro med at grønt er bra og rødt dårlig. Indikatorene sier lite om kvaliteten på arbeidet.
Vi har tre forslag til hva som i stedet bør gjøres:

1. Virkemidler for å styrke kommunenes eierskap bør utformes sammen med kommunesektoren.

2. Vi bør jobbe sammen for å styrke barnevernstjenestens omdømme og arbeidssituasjon

3. Departementet bør tilrettelegge for at tilbud til barn som må plasseres akutt i størst mulig grad samsvarer med barnas behov og barnevernets vurdering.

Helge Eide, direktør for interessepolitikk, KS


Sønstebys krig

Mange, for mange, påberoper seg å ha kjent Gunnar Sønsteby godt. Jeg kjente ham, ikke godt, men godt nok til at han kunne bli ganske sint for ting jeg skrev, hvorpå han ringte etterpå og var blid som en sol. Det vanket kaffe og wienerbrød på kontoret hans i Haakon VIIs gate, og senere i Forsvarets lokaliteter. Han tok presist mål av folk. Han kunne skrøne, med muntert glimt i øyet når han forsto at han ble gjennomskuet, og han kunne si ting slik de var.

I debatten om hans forhold til jødeutryddelsen, har det undret meg at ingen har påpekt et karakteristisk trekk ved hvordan han ofte ordla seg. Han likte å bruke klargjørende, enkle spissformuleringer. Når han sa: «Vi skulle slåss, vi skulle ikke redde folk.» var det utvilsomt en slik formulering, som ikke betød at han ikke var innstilt på å redde mennesker i nød når han kunne det. Hadde han lest hva enkelte debattanter skriver i dag, ville han kanskje ha svart med en annen spissformulering han brukte ved anledninger: «Send dem til meg!»

Men Marte Michelet har gjort oss en enorm tjeneste hvis det viser seg at hun har klart å blåse såpass i trompeten at Jerikos murer nå faller, og unge faghistorikere omsider kaster seg over alle temaene tidligere tiders historieeiere har lykkes i å tie ut. Noen få har gått foran. Mange bør følge etter.

John Berg, major (R), forsvarsanalytiker


Frps sikkerhetspolitikk ligger fast

Aftenpostens Frank Rossavik stiller 20. desember spørsmål om Frps forsvars- og sikkerhetspolitikk. Svaret er enkelt: Frps politikk ligger fast, selv om enkelte i partiet har gitt uttrykk for andre syn.
Frp vil styrke Forsvaret for å møte et uforutsigbart Russland og håndtere et stadig større spekter av trusler, og vi vil gjøre det sammen med våre allierte i NATO.

Vi står i dag overfor en stadig mer autoritær ledelse i Moskva, som driver aggressiv krigføring og bryter internasjonale spilleregler. Vi og våre allierte utsettes for cyberangrep, omfattende spionasje, og vi ser til og med giftmord på motstandere av Kreml-regimet. Regimet i Moskva bruker også omfattende påvirkningsoperasjoner for å skape mistillit og hemme beslutningsprosessene, både internt i vestlige land og landene imellom.

Frp støtter Vestens politiske og økonomiske sanksjoner som omfatter militært materiell, visse typer teknologi og finansielle tjenester. Vi har liten forståelse for de russiske «mot-sanksjonene» som i hovedsak gjelder forbruksvarer og sivile tjenester. Vi innser at det ikke er noen umiddelbar løsning på utfordringene i Ukraina, men fastholder at Russland som den aggressive part bærer det største ansvaret.

Frp har lenge holdt fast ved at Norge skal nå NATOs mål om minst 2 prosent av brutto nasjonalprodukt til Forsvaret innen 2024. Siden vi overtok regjeringsmakten fra de rødgrønne, er forsvarsbudsjettene økt fra om lag 1,3 til 1,6 prosent av BNP.
Norge er helt avhengige av samholdet i NATO. Vi kan ikke forvente at andre lands skattebetalere skal betale for vår sikkerhet og at deres sønner og døtre skal gå i kamp for oss dersom vi ikke selv er villig til å bære den største byrden for å sikre vår fred og frihet. Frp vil derfor fortsatt styrke Forsvaret og møte gamle og nye trusler med fast hånd.

Hans Andreas Limi, parlamentarisk leder, Frp


Mental Helse og psykiatri

Når Mental Helses leder og generalsekretær under overskriften «Norsk psykiatri er verre enn sitt rykte» retter skytset mot psykologene, er de på ville veier (Aftenposten 21. desember).
Når Mental Helse kritiserer fastlegenes utskriving av antidepressivene, men ikke nevner psykiaternes ansvar for over- og feilmedisinering med nevroleptika, undres jeg. Jeg undres og ved å lese: «Vi er fanget i en illusjon av at medisinene er psykiaternes eneste svar». Hvem er «vi»?

Psykologforeningens vedtak om juridisk bindende reservasjonsrett mot tvangsmedisinering er heller ikke nevnt i kronikken. Er ikke reservasjonsrett viktig?

Mental Helse er i Fellesaksjonen for medisinfrie behandlingsforløp, men nevner ikke medisinfrie tilbud i de regionale helseforetakene. Er heller ikke dette viktig?
Stat, myndigheter og politikere utøver sitt ansvar for behandlingstilbudet via den biomedisinske sykdomsmodellen som sentral premissleverandør. Her trengs grunnleggende endring. Reservasjonsrett mot tvangsmedisinering og medisinfrie tilbud viser vei.

Bjørg Njaa, tidligere leder av Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse (2001-2005)


Omsorg og sikkerhet for unge asylsøkere

Asylmottakene er i det store og hele trygge steder å være for unge asylsøkere. Det er likevel riktig, som Noas uttaler til Aftenposten nylig, at denne gruppen er sårbar og kan bli utnyttet.

Men det er et par konkrete feil i artikkelen.
I mottakene for enslige mindreårige asylsøkere i alderen 15 til 18 år er det fire ansatte med barnefaglig kompetanse, ikke bare én, slik Noas hevder.
Tiltalen mot tidligere fylkesmann i Troms, Svein H. Ludvigsen, skal være knyttet til omsorgssentre hvor Fylkesmannen hadde en tilsynsrolle. Så vidt vi er kjent med, er ingen av tilfellene hvor han skal ha utnyttet unge med asylsøkerbakgrunn seksuelt, knyttet til noen av UDIs mottak.
Vi er imidlertid klar over at unge asylsøkere kan være mål for overgripere, og har lenge jobbet forebyggende i mottakene, blant annet ved å gi informasjon om seksualitet, kropp og egne grenser. Vi har også tydelige retningslinjer og rutiner for å avdekke og følge opp mottaksbeboere som blir utnyttet seksuelt.

Christine Wilberg, avdelingsdirektør, UDI


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Norsk psykiatri er verre enn sitt rykte

  2. DEBATT

    Jeg hadde 15 behandlere på ett år. Gi meg en fastpsykiater!

  3. DEBATT

    Kort sagt, fredag 7. juni

  4. KRONIKK

    «Du kan få hjelp», sa Maud Angelica. Hun har helt rett.

  5. NORGE

    Legeforeningen: Akutt selvmordsfare skal behandles like akutt som hjerteinfarkt og hjerneblødning

  6. NORGE

    Hun har en tung psykisk lidelse og har bodd alene på et hotellrom i hele sommer. Nå snur Bærum kommune og vil gi henne personlig assistent.