Debatt

Klimarisikoutvalget rydder opp | Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

  • Karl Eirik Schjøtt-Pedersen
    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen
    Administrerende direktør, Norsk olje og gass
Selv når vi skal nå klimamålene vil det være behov for olje og gass i lang tid fremover, skriver artikkelforfatteren. Bildet viser Valhall-feltet i Nordsjøen.

Jeg håper Klimarisiko-utvalgets innstilling vil føre til en mer kunnskapsbasert og ærlig debatt.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Nyhetsbrev Vil du ha tips om ukens beste debatter?

Vi må alle gjøre hva vi kan for at verden skal nå klimamålene fra Paris. For å få det til må vi bruke mer fornybar energi og mindre kull, men også mindre olje. Samtidig øker verdens befolkning, så selv når vi skal nå klimamålene vil det være behov for olje og gass i lang tid fremover.

Miljøorganisasjonene har de siste årene prøvd å fortelle det norske folk at det er en stor risiko knyttet til utbygging av norsk olje- og gassvirksomhet. De påstår at oljeselskapene ikke vurderer risiko knyttet til oljepris og priser på utslipp som følge av de globale klimamålene. Dette er selvsagt feil. Både selskapene og myndighetene foretar grundige vurderinger før det investeres enorme summer i nye olje- og gassprosjekter.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

Samfunnsmessig lønnsomt

Det er derfor befriende at det statlige Klimarisiko-utvalget tydelig setter skapet på plass når de sier: «Allerede i dag legges det (...) frem analyser ved utbyggingsprosjekter som gir indikasjoner på prosjektenes robusthet overfor endrede forutsetninger, for eksempel balansepriser og virkninger på lønnsomhet av endrede pris- og kostnadsforutsetninger. (...) Slike prissensitiviteter vil antakelig i stor grad fange opp virkningene også av en strammere klimapolitikk».

Utvalget konkluderer med at «klimarisiko tilsier ikke i seg selv at beslutningssystemet for investeringer i petroleumssektoren bør endres.»

Les også

Utvalg: Norge har et godt utgangspunkt for å møte klimaendringene

Vi hører også stadig påstander om at myndighetene stimulerer selskapene til å investere mer enn det som er lønnsomt for samfunnet. Igjen setter Klimarisiko-utvalget skapet på plass når de sier at «det er mye som tyder på at selskapene benytter et høyere avkastningskrav enn staten ved prosjektvurderinger. (...) Dette trekker isolert sett i retning av lavere investeringer på sokkelen enn det som er samfunnsøkonomisk lønnsomt.»

Høye krav til lønnsomhet

En tredje påstand er at det er særlig risiko knyttet til oljeinvesteringene siden feltene skal drives over så mange år. Her slår Klimarisiko-utvalget fast at det er «et gjennomgående trekk (..) at feltene gjennomgående har kort tilbakebetalingstid (...) Det betyr at usikkerhet om fremtidig etterspørsel lengre frem i tid som følge av klimatiltak antas å ville ha mindre betydning for om disse feltene er lønnsomme å bygge ut.»

Les også

Klimaendringene vil påvirke formuen vår | Trine Eilertsen

Utvalget slår også fast at «Samtidig innebærer høyere lønnsomhetsterskel større robusthet for endringer i inntekter lengre frem i tid for prosjekter som faktisk igangsettes, ettersom disse inntektene får relativt mindre vekt når avkastningskravet er høyt.» Det betyr at dersom du har høye krav til lønnsomhet, så får du pengene raskt tilbake – og det er ikke så viktig hva du får betalt langt frem i tid. Dette er helt i tråd med det Norsk olje og gass lenge har pekt på.
Jeg håper Klimarisiko-utvalgets innstilling vil føre til en mer kunnskapsbasert og ærlig debatt , og at ikke deler av miljøorganisasjonene fortsetter å komme med påstander som åpenbart ikke er riktige.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Oljeinvesteringer
  2. Klimapolitikk
  3. Oljeproduksjon
  4. Norsk olje og gass
  5. Debatt