Debatt

Kort sagt, søndag 21. oktober

  • Debattredaksjonen

Aftenposten og Resett, NS-barna, inntektsbeskatning av barnetrygd, nettolønnsordningen i skipsfarten, bilavgifter, fotgjengere i Oslo og Erna Solbergs valg . Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Aftenpostens linje overfor Resett

Aftenpostens debattredaktør Erik Tornes tar selvkritikk på at en debattant som beskyldte meg for å la rasistiske ytringer stå uimotsagt, ikke ble avkrevd eksempler på rasismen. På oppfordring i ettertid kommer forfatteren da opp med ett enkelt «eksempel» fra februar. Og hva som skulle være rasistisk med utsagnet om at Sumaya Jirde Ali er «spissen på det somaliske og særdeles aktivt fødende, tunge spydet som er kastet inn i Norge,» skulle jeg likt å høre Tornes' mening om.

Man kan kritisere symbolbruken, noe vedkommende forfatter i ettertid selv gjorde, men det opprinnelige utsagnet er kritikk av masseinnvandring, parallellsamfunn og islam og ikke rasisme.

Tornes har sluppet til mer av det samme tidligere, herunder påstander om at det på Resett slippes til «rasistisk omtale av unge mennesker». At det publiseres flere innlegg om Resett hvor kritikk av islam og konsekvensene av innvandring stemples som rasisme, er et valg Aftenposten gjør.

Debattredaktøren dekker seg bak at i «debattinnleggene er det debattantenes meninger som blir presentert, ikke Aftenpostens mening». Men avisen får inn mange titalls innlegg hver dag som ikke publiseres. Det foretas valg i redaksjonen.

Og er aktivister som Kenneth Arctander Johnsen, Sofia Rana, Rameen Najam Sheikh og Henza Anwar egentlig de Aftenpostens lesere har mest nytte av å bli opplyst av når det gjelder hva Resett står for eller hva rasisme er og ikke er?
Så langt har det vært tatt inn ett eksternt bidrag som forsøker å gi et mer nyansert bilde av Resett.

Tornes er i sin fulle rett til å fremme særskilte inntrykk av Resett og også av andre forhold, men å tro at det ikke oppfattes som en bevisst redaksjonell linje, er noe naivt. Det finnes også indirekte måter å uttrykke sin redaksjonelle mening på, Tornes.

Helge Lurås, redaktør i Resett


Tyskerjentene får unnskyldning, ikke NS-barna

HL-senteret har utredet om nordmenn i japansk fangenskap, tyskerjenter og NS-barn har krav på noen unnskyldning fra det norske samfunnet. NS-barna hadde i alle fall ikke brutt norsk lov. I motsetning til tyskerjenter, lever det fortsatt ganske mange NS-barn. Ble mange av dem spurt? Baard Borge er den eneste som har skrevet doktorgrad og disputert over NS-barn. Han er heller ikke blitt spurt. Kulturminister Trine Skei Grande lovet at det skulle forskes videre på NS-barna. Vi får håpe det fører til at NS-barn endelig blir hørt.

For Vennetreff for NS-barn: Rolf Müller, Rolv Olsen og Inger Cecilie Stridsklev


Tysk barnetrygd er ikke inntektsbeskattet

I Aftenposten 16. oktober 2018 anbefaler Stein Kuhnle Regjeringen å se på den tyske barnetrygden. Den har høyere satser enn i Norge, men er ifølge Kuhnle også inntektsbeskattet. Denne påstanden er feil og bygger antagelig på en misforståelse av reglementet.

I Tyskland kan man velge mellom barnetrygd og skattefradrag for hvert barn. Man betaler ikke skatt for barnetrygd, men hvis man vil ha skattefradrag, tar skattemyndighetene hensyn til mottatt barnetrygd. Da får man bare skattereduksjon tilsvarende differansen mellom fradrag og mottatt barnetrygd. For de aller fleste er fordelen med fradrag det samme som beløpet som de kan få med barnetrygd, eller barnetrygd gir bedre uttelling. De mest velstående familiene kan imidlertid hente ut mer hvis de velger skattefradrag istedenfor barnetrygd. Grensen ligger omtrent ved 34 000 euro skattepliktig årsinntekt for enslige og dobbelt så mye for ektepar. Dette er altså en slags omvendt Robin Hood-politikk: De som tjener mye, får mer ut av barnestøtte enn de som har vanlig inntekt.

Dette er konsekvensen av en avgjørelse i grunnlovsdomstolen for mange år siden. Dommen bestemte at velstående familier må ha fordeler tilsvarende deres relativt høyere utgifter for barn. Da var det ikke nok med lik barnetrygd for alle. Det motsatte av inntektsbeskatning altså. Intet forbilde for Norge, mener jeg.

Michael Klinski


Nei, det er god næringspolitikk, Aftenposten!

I sin leder 16. oktober skriver Aftenposten om Color Line-saken og bommer på konklusjonen. Avisen hevder at nettolønnsordningen er dårlig næringspolitikk. Ordningen er ikke unik i Norge. I mangel av gode reguleringer for sjøfolk i Europa, innførte EU det samme for å kunne ha likeverdige konkurransevilkår i unionen.
Maritim næring er en viktig næring i Norge. Den skaper verdier, eksporterer for flere hundre milliarder kroner og sysselsetter over hundre tusen mennesker. Det er en næring som må ha god tilgang til personer med operativ kompetanse, herunder sjøfolk. Fjerner man ordningen, vil mange av rekrutteringsmulighetene forvitre.

Ordningen gir norske rederier som ønsker å opprettholde arbeidsplasser og bevare kunnskap, muligheten til dette. En god ordning sørger for at ansvarlige aktører kan bidra til de felles behovene i næringen. Det vil uansett være rimeligere å ansette sjøfolk fra lavkostland, noe rederier kan gjøre på andre strekninger enn akkurat Oslo-Kiel. Det blir derfor for smalt å utelukkende bruke dette som eksempel når man ser på ordningen i sin helhet.

Hans Sande, administrerende direktør i Norsk Sjøoffisersforbund


Bilavgifter og utslipp fra veitrafikk

I Aftenposten tirsdag 16. oktober skriver Sigurd Bjørnestad godt og grundig om utvikling av bilavgiftene, særlig etter omlegging av kjøpsavgiften, eller nybilavgiften, fra 2007. Han skriver også at lavere bilavgifter har gått sammen med at CO₂-utslippene fra nye personbiler har sunket fra 180 til 80 gram pr. kilometer i perioden 2001 til 2017, men at de totale utslippene fra veitrafikk likevel har gått opp.

For å gi et riktig bilde og en god forståelse av utviklingen bør en her se på forholdet mellom utslipp fra personbiltrafikk og fra godstransport på vei. Ser vi på en lengre periode, økte Norges befolkning i perioden 1990–2015 fra 4,2 til 5,2 millioner innbyggere, eller med 24 prosent. Samtidig økte realinntekt pr. innbygger med nærmere 70 prosent. At antallet personbiler og varebiler gikk opp fra 2,1 til 3,2 millioner fra 2001 til 2017, som Bjørnestad skriver, er derfor ikke overraskende. Likevel økte CO₂-utslippene fra personbiltrafikk med bare 8 prosent, fra 5,1 til 5,5 millioner tonn – over de 25 årene fra 1990 til 2015. De siste par års eksplosjon i salg av elbiler, det meste etter 2015, har ytterligere forsterket denne langsiktige og positive trenden med stadig mer energieffektive personbiler med lave utslipp. Derimot økte utslipp fra godstransport på vei i samme periode, 1990-2015, fra 2,5 til 4,6 millioner tonn CO₂, eller med 84 prosent. Her ligger den største utfordringen fremover på transportsektoren.

Øyvind Lone, tidligere avdelingsdirektør i Klima- og miljødepartementet


Oslo prioriterer de gående

I Oslo er vi flinke til å gå og reise kollektivt, og nå er det stadig flere som sykler. Det er en gledelig utvikling med store gevinster for enkeltmennesket og samfunnet.

Fotgjengerne går ikke, som det hevdes i et leserinnlegg i Aftenposten, i glemmeboken når man prioriterer syklister, snarere tvert imot. En gåstrategi er underveis, og det blir stadig flere gater med bredere fortau, lavere fartsgrenser, opphøyde gangfelt, fartshumper og krysstiltak som korter ned lengden på gangfeltene. Vi har heller ikke redusert tidsintervallene for grønn mann i lyskryss. Knappen det refereres til, er et lydsignal for blinde og svaksynte.
Oslo er en av Europas tryggeste hovedsteder for gående. Syklistene har derimot blitt nedprioritert i årtier. Bedre infrastruktur for dem betyr ikke at de gis fritt spillerom. Trafikkreglene gjelder alle. Men syklister som på lovlig vis benytter fortauet, er et symptom på at infrastrukturen er for dårlig. Først når vi får på plass et sammenhengende sykkelveinett vil syklistene velge vekk fortauet.

Det er heller ikke riktig at byens sykkelfelt prioriteres før fortau når gatene brøytes og feies. Noen sykkelfelt kan oppleves som bedre driftet enn fortau om vinteren fordi de ligger i veibanen, som saltes for å sikre fremkommeligheten til buss og trikk. Et utvalgt sykkelveinett prioriteres om vinteren, og her inkluderes selvsagt fortau. Altså nok et eksempel på sykkeltilretteleggingen kommer de gående til gode.

Rune Gjøs, direktør for Mobilitetsdivisjonen og Liv Jorun Andenes, konstituert direktør for Sykkelprosjektet, Oslo kommune


Syklister råkjører på fortau

Hva er årsaken til at syklister mener de kan råkjøre i full fart nedover fortau uten tanke på at de kan kjøre ned en fotgjenger?
Jeg ser det hver dag på morgentur med hund (Vækerøveien). Vi må holde oss tett til høyre for ikke å bli nedrent.

Dette er syklister, proffkledd i oransje/ gule overdeler, på vei til jobb. De har ekstremt dårlig tid med tanke på den høye farten, men helt klart uten tanke på at folk kan bli påkjørt og skadet.
Jeg etterlyser klarere regler for bruk av sykkel på gangvei. Loven sier blant annet om sykling på fortau:«Passering av gående må skje med god avstand og i tilnærmet gangfart.»

De siste 14 dager har ingen passert meg i gangfart. Tøffere regler må til!

Mette Skouen Haugstad, fotgjenger


Hareide, du skal ikke lyve

«Erna har valgt. Hun har valgt Frp», påstår KrF-leder Knut Arild Hareide. Har du glemt det 6. bud, Hareide? Du skal ikke lyve.
Erna Solberg har slett ikke «valgt Frp» – hun har valgt alle de ikke-sosialistiske partiene – ditt eget parti inkludert.

Døren har stått vidåpen for deg i fem år, Hareide. Du har vært invitert inn og ønsket velkommen i regjering fra dag én. Venstre har tatt til fornuften og takket ja. Du, derimot, har selv valgt ikke å ta imot invitasjonen, og dermed valgt deg selv bort. Dét er saken. Så presterer du å legge «skylden» på en samarbeidsvillig Erna Solberg. Det nærmer seg umoral.

Nå ønsker du altså et samarbeid med et stadig mer venstrevridd Arbeiderparti, som lener seg mot venstresosialistene i SV og kommunistene i Rødt. Vel bekomme. Dette gjør du på tross av at du hele tiden har skrytt av alt det gode du har fått til i samarbeid med dagens regjering, vel vitende om at Erna Solberg har imøtekommet ditt lille parti i sak etter sak.

Før valget lovet du også velgerne at Erna Solberg skulle få fortsette som din foretrukne statsminister. Så snur du, midt i en periode, uten å ha en eneste sak å felle Regjeringen på!

Det er bare å ønske god reise mot fortapelsen. En partileder som neglisjerer flertallet av sine egne velgere, som kaster gode samarbeidspartnere på båten og som flørter med partiene som står lengst unna alt KrF står for, har i virkeligheten meldt seg ut. Vi får tro at fotfolket protesterer, så du ikke drar med deg hele menigheten til den politiske skraphaugen.
Amen.

Tore Skaar, Bærums Verk


Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Aftenposten
  3. Rasisme
  4. Tyskerjentene
  5. Barn
  6. Barnetrygd
  7. Color Line

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 28. november

  2. DEBATT

    Kort sagt, fredag 27. november

  3. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 26. november

  4. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 25. november

  5. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 24. november

  6. DEBATT

    Kort sagt, fredag 20. november