En bedre skolehverdag | Simon Malkenes
Lærere må kunne melde barnas behov oppover i skolesystemet, bli hørt og få hjelp og ressurser til å hjelpe dem. Slik er det ikke i dag. Men slik kan det bli i fremtidens Osloskole.
Dette innlegget ble publisert i Aftenposten 13. mars.
På Dagsnytt Atten mandag 5. mars tegnet jeg et bilde av hvordan inntakssystemet i Osloskolen rammer barn i skolen. Det reagerer Jostein Alberti-Espenes på (Aftenposten 10. mars). Det er bra, for skolehverdagen i videregående skole i Oslo bør endres.
I snart ti måneder har mediene skrevet om vold i Osloskolen. En av årsakene til problemene er det karakterbaserte inntaket kalt «fritt skolevalg».
Opplæringsloven sier at en ikke kan dele inn klasser etter faglig nivå, kjønn eller etnisitet. Men inntakssystemet skaper slike delte klasser til tross for at heterogene klasser er til det beste for elevens læring.
Et viktig kjennetegn ved slike delte klasserom er at kamerat-effekten ikke løfter barna opp og frem. I stedet trekker sårbare og utsatte barn hverandre ned i klasseromssituasjoner som de i større grad ikke behersker. Samtidig får de i mindre grad den oppfølging de trenger. Ikke fordi lærere og rektorer ikke gir alt, men fordi omfanget av behov blir selvforsterkende og til slutt for stort.
For å kunne forstå og løse dette må også lærere fortelle. Det kan være begynnelsen på en tryggere skolehverdag – uten sikkerhetskontroll, vektere og overvåkingskamera – der alle elever opplever mestring.
Å ha flere kriterier for inntaket enn bare karakterer, vil være et steg i riktig retning. Samtidig må lærere kunne melde barnas behov oppover i skolesystemet, bli hørt og få hjelp og ressurser til å hjelpe dem. Slik er det ikke i dag. Men slik kan det bli i fremtidens Osloskole.
Les også:
