Debatt

Nasjonalgalleriets gjenfødsel

  • Navn På Artikkelforfatterne Finnes Nederst I Teksten

OPT_sz494aed_doc6pglmp0t5wjb16ap8r3_doc6pglpv6ucpy9keddd0d-amp73ftqMP.jpg Andersen, Aleksander

Hvis Kulturhistorisk museum overtar Nasjonalgalleriet, blir det for første gang mulig å vise «vår kulturs vugge» og den norske middelalderens relasjon til kontinentet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Mandag kom nyheten om at Statsbygg innstiller på at Kulturhistorisk museum får overta Nasjonalgalleriet for å vise frem antikksamlingen og middelalderkunsten.

Gitt beslutningen om at kjernen i Nasjonalgalleriets samling skal til Vestbanen, finnes ikke en bedre måte å videreføre Nasjonalgalleriets rolle som formidler av nasjonens fremste kunst.

Muligheten til å endelig gi rom for middelalderkunsten med stavkirkeportaler, alterfrontaler og antikksamlingen som trekker trådene tilbake til opprinnelsen for all vår billedkunst, er så positiv at det er all grunn til å stille i fakkeltog.

Uvurderlig samling

Utgangspunktet er Stortingets kloke beslutning om at Nasjonalgalleriet fortsatt skal være visningssted for kunst.

I antikken og middelalderen ble selve utgangspunktet for Vestens kunsthistorie skapt.

Paulus fra Gausdal med sin originale bemaling fra annen halvdel av 1200-tallet bekymrer seg for en tilværelse på magasin. Foto:© Kulturhistorisk museum, UiO.

Norge har uvurderlige samlinger med tidlige kunstskatter som det nå kan bli mulig å stille ut for publikum på en måte som både kunstverkene, landets innbyggere og turistene fortjener!Et museum for den eldste kunsten vil være et viktig pedagogisk, kunst— og kulturhistorisk komplement til det nye Nasjonalmuseet.

Mulig å vise «vår kulturs vugge»

Kulturhistorisk museums antikksamling består av gjenstander fra den gresk-romerske kultursfære i middelhavslandene og Midtøsten, som sarkofaglokk, mumier, marmorskulptur, vasemalerier, glasskunst, smykker og bygningsskulptur.

Noen av kunstverkene aktualiseres av nyhetsbildet og påminner oss om hvor viktig det er med kunnskap om verdens kulturarv, slik som en rekke godt bevarte gravbyster fra Palmyra i Syria, oldtidsbyen som nå er blitt kraftig ødelagt av IS.

En utstilling av antikksamlingene ved Kulturhistorisk museum og Nasjonalmuseet sammen med middelalderens norske kunst, vil for første gang gjøre det mulig å vise «vår kulturs vugge» og den norske middelalderens relasjon til kontinentet.

Gravbyste fra Palmyra. Kulturhistorisk museum, UiO Kulturhistorisk museum, UiO

Det vil dessuten være naturlig å hente frem igjen Nasjonalmuseets rike utvalg av gipsavstøpninger – en studiesamling av Europas viktigste skulptur fra antikken til klassisismen.

Slike gipssaler hadde alle nasjonalmuseer. Oslo var en av de siste europeiske hovedsteder som fjernet gipssamlingen – akkurat da den var i ferd med å bli en attraksjon igjen.

Europas eldste oljemalerier

Middelaldersamlingen til Kulturhistorisk museum er unik. Den inneholder mer enn 40 stavkirkeportaler, treskulptur og malte alterfrontaler fra 12— og 1300 tallet, som er blant Europas eldste oljemalerier.

Kunstverkene lånes jevnlig ut til utstillinger ellers i Europa og Amerika, mens de her hjemme er i ferd med å bli pakket ned, eller allerede ligger i magasiner.

Dette kan bli redningen for billedkunst og skulptur av uvurderlig betydning for beretningen om Norge og det norske; altså vår plass midt i Europa

I et fattig land som Norge var kirken kulturbæreren fremfor noen. Slik katedralene har vært sentrale i arkitekturhistorien, har kirkekunsten vært driveren for utviklingen i store deler av kunsthistorien.

Et museum for den eldste kunsten vil kunne trekke på fagmiljøene i både Kulturhistorisk museum og Nasjonalmuseet og har potensial for temautstillinger der linjer kan trekkes fra antikken til vår norske historie.

Det gir mulighet for nyskapning av undervisning, forskning og formidling i en faglig tradisjonsrik ramme.

Dette er ikke slutten på Nasjonalgalleriet, men et nytt kapitel i en historie som begynte med Skulpturmuseet i 1881. Dette kan bli redningen for billedkunst og skulptur av uvurderlig betydning for beretningen om Norge og det norske; altså vår plass midt i Europa.

Nasjonalgalleriet er dødt! Leve Nasjonalgalleriet!

Artikkelen er skrevet av de følgende:

Marina Prusac Lindhagen , Kulturhistorisk Museum

Morten Stige , kunsthistoriker

Kristin Bliksrud Aavitsland , Menighetsfakultetet

Kaja Kollandsrud , Kulturhistorisk museum

Margrete Syrstad Andås , NTNU

Bjørn Bandlien , Høgskolen i Sørøst-Norge

Lena Liepe , Universitetet i Oslo


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Lysten på å lese mer? Her er flere artikler i debatten:

Les også

Statsbygg anbefaler at Kulturhistorisk museum overtar Nasjonalgalleriet og at det opprettes et byuniversitet ved Tullinløkka i Oslo

Flere stortingspolitikere reagerer på at Kulturhistorisk museum overtar Nasjonalgalleriet:

Les også

-Hvordan er det mulig å bomme så totalt?

Hvis billedkunsten må vike for kulturminner og kirkekunst, blir det fakkeltog og lenkering rundt Nasjonalgalleriet:

  1. Les også

    Planlegger fakkeltog mot kulturminner i Nasjonalgalleriet

  2. Les også

    - Det vil være århundrets kulturpolitiske skandale om man tømmer Nasjonalgalleriet for kunst

Les mer om

  1. Debatt
  2. Nasjonalmuseet

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Den eldste kunsten hører hjemme i Nasjonalgalleriet | Ulf Grønvold

  2. DEBATT

    – Vi er alene i verden om å legge ned vårt Nasjonalgalleri

  3. KRONIKK

    Spillet om Nasjonalgalleriet | Ulf Grønvold

  4. DEBATT

    La oss få en delt løsning for Nasjonalgalleriet | Collett, Torp og Vårvik

  5. DEBATT

    «En bevisstløs prosess, som er kulturhistorisk destruktiv»

  6. KULTUR

    Frykter at Norges største private kunstsamling går til utlandet