Debatt

Ring en venn! | Nils Espen Lilleheim

  • Nils Espen Lilleheim
    Slagrammet
Artikkelforfatteren, som selv er slagrammet, minner oss om viktigheten av å ringe en venn som kan være isolert etter sykdom.

Det er dessverre mange som opplever økt isolasjon etter sykdom, som ikke har dem rundt seg som er med på å gi energi, som ikke får telefonsamtalen fra en de ikke har snakket med på lenge…

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

For kort tid siden var min familie og jeg på kino og så den lystige filmen «Paddington 2». Om det er tilsiktet vites ikke, men i løpet av filmen fikk vi oppleve bjørnen Paddington i en ulykkelig situasjon; Han satt fengslet, og hans medinnsatte forsøkte å overbevise han om at «alle» ute kom til å glemme ham før eller senere.

Paddington avfeide det hele, og sa at han aldri kom til å oppleve dette. Selvsagt blir det til at han ikke mottar sitt månedlige besøk, og han tror at familien Brun har nok med seg selv og har glemt den lille bjørnen.

Det Paddington opplevde var gjenkjennelig for meg! Paddington skal vi komme tilbake til.

  • Mange unge nordmenn rammes av hjerneslag: For fem år siden endret livet seg for Marius Korsell

Hverdagen ble snudd på hodet

For snart to og et halvt år siden fikk jeg hjerneslag. I en av de mest aktive periodene i livet ble hverdagen fullstendig snudd på hodet. Familiefaren, ektefellen, onkelen, kollegaen, kameraten, naboen…

jeg var plutselig satt på sidelinjen og borte fra hverdagen.

I to og en halv måned var sykehuset i Ålesund adressen min.

Følgene av hjerneinfarktet var mange. God hjelp i rehabiliteringen har bidratt til at mye av hverdagen jeg hadde tidligere har vært mulig å hente inn igjen. I dag er de fysiske følgene ikke så fremtredende, eller synlige om det forklarer det bedre. For dem jeg møter i hverdagen, er det få konsekvenser de ser etter hjerneslaget nå, utfordringene er de usynlige konsekvensene.

Enkelte ting er blitt satt på vent, og noen sider ved livet jeg har satt pris på er vanskelig, om ikke umulig, å gjennomføre. For å finne ut hva som fungerer og hva som ikke fungerer, må ting prøves. Jeg må tørre å mislykkes i forsøkene på å finne ut hva som fungerer!

Tappet for energi

I perioden på sykehuset og rett etter jeg flyttet treningen hjem, var det nesten ikke én dag uten besøk. Enkelte ganger rett for mye, andre ganger besøk i akkurat passe porsjoner. Etter hvert som jeg har lært meg selv å kjenne på nytt, har jeg innsett at jeg må ha hvile. Aktivitet er bra, men enkelte ganger blir aktiviteten forstyrret av «støy» som er med på å slite meg ut. Som konsekvens av dette opplever jeg at jeg er tappet for energi, og det kan henge igjen en stund!

Det er heller ikke alltid jeg rir samme dagen som jeg saler opp!

Hvorfor?

Det har bare blitt sånn – etter hjerneslaget.
Men tilbake til Paddington!

«Alle har nok med seg selv»

Den lille bjørnen trodde familien Brun hadde nok med seg selv og hadde glemt ham som satt fengslet. Dette kjente jeg meg igjen i! Både i mitt arbeid som fengselsbetjent, i min hverdag før hjerneslaget, i min hverdag etter hjerneslaget og etter å ha hørt erfaringer fra andre slagrammede og pårørende. Over tid oppleves det at kontakten med omverdenen blir mindre.

«Alle har nok med seg selv».

Jeg har opplevd det; jeg kontakter gamle venner sjeldnere, og dette er medvirkende til at gamle venner sjeldnere tar kontakt med meg. Det er ikke å komme bort fra at jeg har gjennomgått en personlighetsendring. Konsekvensen i det hele er at jeg er mindre sosial. Dette er noe som er med på å øke belastningen for pårørende.

Ta opp telefonen!

Jeg har det godt, heldigvis. Jeg har kone, to aktive jenter, venner som har vært med på ned- og oppturer, og jeg har funnet gode venner i foreningsliv og hobby. Jeg står fortsatt på for å finne formelen på om, og eventuelt hvor langt jeg kan gå i yrkeslivet.

Det er dessverre mange her i Norge ikke har det slik, som opplever økt isolasjon etter sykdom, som ikke har dem rundt seg som er med på å gi energi, som ikke får telefonsamtalen fra en de ikke har snakket med på lenge…

Ta opp telefonen, ta en prat med en du ikke har snakket med på en stund!
Det kan gjøre godt – for den som blir oppringt, for den som ringer, for dem som er rundt!

Lykke til!

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Sykdom