Debatt

Det går an å være for foreldrepenger til alle og samtidig støtte arbeidslinjen | Rytter og Svensson

  • Njål Petter Svensson
    tidligere NAV-ansatt og styremedlem, FSA - Forening for sosialt arbeid ICSW Norge
  • Kirsten Rytter
    tidligere NAV-ansatt og styremedlem, FSA - Forening for sosialt arbeid ICSW Norge
Det er merkelig at hele beløpet betales ut som et engangsbeløp, sett i lys av at alle andre trygdebeløp betales ut i månedlige rater, skriver innleggsforfatterne.

Foreldrepengeordningen bør utvides.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

1. desember hadde Aftenposten førsteside oppslag om økningen i kontantoverføringene til hjemmeværende.

Disse forsvares av Kjell Ingolf Ropstad (KrF) med henvisning til at «noen mennesker aldri vil komme seg ut i arbeid» og angripes dagen etter av Jonas Gahr Støre (Ap) som frykter at Regjeringen svikter arbeidslinjen ved at incentivene til ikke å jobbe blir for sterke.

Men det går an å være for foreldrepenger til alle og samtidig støtte arbeidslinjen. Det er riktig at noen kontantoverføringer, som for eksempel kontantstøtte og bostøtte til friske barnefamilier, kan virke mot arbeid når familiene skal legge sine planer for hvordan inntektene skal skaffes.

F.v. Njål Petter Svensson, Kirsten Rytter.

Virker svært urettferdig

Men. Det første året etter at et barn blir født, er jo fredet. Det norske samfunnet investerer årlig 26 milliarder kroner i fødselspenger slik at barnets foreldre kan være hjemme det første året. Men denne rettigheten gjelder bare ikke for alle.

For foreldrepenger er bare en rettighet som gjelder for familier der barnets mor har vært i ordinært arbeid de siste seks måneder før termin. Da får de og barnets fedre full lønn i ti måneder pluss feriepenger betalt over trygdebudsjettet. De som har trygd eller er dimittert fra militæret, har også rett til fødselspenger. Men ikke de som har vært på tiltak eller i kvalifiseringsprogram selv om de har betalt skatt og trygdeavgift.

De som ikke får fødselspenger, får i stedet en engangsstønad på 83 140 kroner. Det var 8565 kvinner som mottok engangsstønad i 2016. Mottagere av engangsstønad er kvinner som har vært på tiltak, unge mennesker som går på skole, studenter, syke uten rettigheter og andre som ikke har vært i arbeid av andre årsaker.

Det er også hjemmeværende kvinner i familier der far jobber. Det virker svært urettferdig at noen som har jobbet et halvt år, kan få nesten en hel årslønn i fødselspenger, mens andre, som kanskje har vært på tiltak eller gått på skole, blir avspist med et engangsbeløp på 83 140 kroner.

Les også

SV sier ja, Venstre nei til KrFs forslag om kraftig økt fødselsstønad til kvinner uten jobb

Hvorfor engangsbeløp?

Det er også merkelig at hele beløpet betales ut som et engangsbeløp, sett i lys av at alle andre trygdebeløp betales ut i månedlige rater. Mange av dem som mottar engangsstønad, må søke om bostøtte og sosialhjelp frem til barnet kan få barnehageplass.

En utvidelse av foreldrepengeordningen kan skje som utvidelse av trygdeordningene eller som en kommunal, men statsfinansiert ordning tilsvarende det som heter supplerende stønad.

Fordelen ved sistnevnte modell er at den ikke kan eksporteres. Det synes klart at fødselspenger til alle er det viktigste enkelttiltaket som kan redusere fattigdom i barnefamilier i Norge.

I NOU 2016:17, Offentlig støtte til barnefamiliene (Ellingsæther-utvalget), er det beregnet at en utvidelse av foreldrepengeordningen slik at alle får et minstebeløp tilsvarende minstepensjon vil komme på 2,1 milliarder kroner. Det tilsvarer kostnadene ved den lille økningen i barnetrygd som ble vedtatt i budsjettforliket i år, og som knapt vil bli lagt merke til av den enkelte familie.

For å støtte opp under arbeidslinjen vil vi foreslå at de som ikke er i arbeid etter endt permisjon, får tilbud om barnehage og kvalifiseringsprogram.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Foreldrepermisjon
  2. Barn
  3. Kontantstøtte