Debatt

30 samferdselsmilliarder kan ikke heves over debatt

  • Erling Dokk Holm
    Erling Dokk Holm
    Førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania

Forholdet mellom samferdselsinvesteringer og ny transportteknologi må kunne problematiseres, skriver artikkelforfatteren. Her illustrert ved statsminister Erna Solberg (H) og Ap-leder Jonas Gahr Støre i den fremtidsrettede, selvkjørende bussen som fraktet dem til IKT-Norges årskonferanse i april i år. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Verdenshistorien er full av fortellinger om mennesker, selskaper og stater som gikk nedenom og hjem fordi de satset for fullt på fortidens teknologi.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Jeg antar at daglig leder av Møreaksen AS, ikke mener selvkjørende biler, busser og ferger også er tull, skriver Erling Dokk Holm. Foto: P. Salomé / Navya

Etter at jeg her i avisen 19. desember problematiserte forholdet mellom ny transportteknologi og investeringer i samferdselssektoren, har det haglet med reaksjoner. Jeg blir beskyldt for å være virkelighetsfjern og industrifiendtlig.

Erling Dokk Holm Foto: Aftenposten

Vel, mitt poeng er uhyre banalt. En raskere vei vil alltid være et gode. Spørsmålet er om denne verdien står i forhold til kostnaden, og om denne verdien vil falle som en følge av innfasingen av ny teknologi? De fleste av oss setter pris på raske veier. Men det må være mulig å diskutere om noen av veiprosjektene rett og slett er for dyre?

Selvkjørende

Harald Espeland daglig leder av Møreaksen AS ber meg her i avisen «komme ned på jorden». Årsaken er at artikkelen jeg skrev var ledsaget av et bilde av hvordan en type flyvende førerløs persontransport kan arte seg om fem-seks år.

Bildet det henvises til - som var tekstet slik: Er det slik vi skal reise i fremtiden? Flyselskapet Airbus tester ut CityAirbus. Det ser ut som science fiction, men det skal gjennomføre sine første flyvninger neste år. Foto: Airbus

Det ser ut som science-fiction, og kanskje er det også det. Kanskje er selvkjørende flyvende farkoster bare tull. Hvem vet? Førstegenerasjon av slike teknologier vil ha lav kapasitet og høy pris. Men hva med annengenerasjon? Og hva med tredjegenerasjon?

Okke som, jeg antar at Espeland ikke mener selvkjørende biler, busser og ferger også er tull?

Les også:

Les også

Dronesvermer og selvkjørende båter kan bli fremtidens utfordring for Forsvaret

En storstilt endring

Det foregår en storstilt endring av hvordan biler, busser, fly, helikoptre og båter fungerer. Stadig flere av disse transportmetodene utvikles mot å bli selvkjørende, og da kan de bli billigere og bedre. Ikke minst vil kapasiteten på veiene øke når biler og busser kan kjøre mye tettere enn i dag.

Aller viktigst blir kanskje endringen i forretningsmodellen rundt bilbruk. I dag kjører vi vår egen bil, i morgen er det mulighet for at selvkjørende biler og busser skaper grunnlag for individuelt tilpasset kollektivtransport.

Du bestiller en bil, den kommer og henter deg, og kanskje får du noen medpassasjerer under reisen. Da blir det færre kjøretøy på veiene og mindre kø. Det er en fremtid alle de store bilprodusentene ser på som realistisk. Da blir også kapasiteten på veinettet mye bedre.

30 milliarder kroner – til hva?

Når man er daglig leder av Møreaksen AS, slik Harald Espeland er, så er det forståelig at man kjemper for dette store og ambisiøse samferdselsprosjektet. Jeg er ikke uenig i at et veiprosjekt som Møreaksen har verdi. Men det må være mulig å diskutere om kostnadene står i forhold til nytten. Møreaksen, som blant annet inneholder en 16 kilometer lang og 430 meter dyp undersjøisk tunnel, vil koste mer enn 30 milliarder kroner.

Kan det være slik at mange av de store, planlagte investeringene i samferdsel ville gitt større nytte hvis de var anvendt i andre sektorer? Burde vi heller prioritere kreftbehandling høyere? Eller hva med utdanningssystemet? Antallet unge menn som faller utenfor både arbeidsliv og studier er økende. Hva tenker leder av Møreaksen om dette? Er mer vei løsningen her?

Andre investeringer med høyere avkastning?

Leder av Stortingets transportkomité, Helge Orten, liker heller ikke mine innvendinger: Han mener «Dokk Holm fullstendig undervurderer den bo- og arbeidsmarkedseffekten det gir å knytte sammen to byområder som Molde og Ålesund.»

Selvsagt er det en verdi i å knytte sammen arbeidsmarkeder. Men det er verdt å notere seg at arbeidsmarkedet både på Nordmøre og Sunnmøre er av dem som fungerer best i hele landet. Hvis det er kvaliteten på arbeidsmarkedet som er den primære begrunnelsen for Møreaksen, så finnes det kanskje andre investeringer som gir høyere avkastning. Hva mener Orten om det?

Virkelighetsfjern?

Styreleder i Møreaksen, Odd Helge Gangstad, beskriver meg som « ... fullstendig virkelighetsfjern. Han (altså meg) lever i en verden som er fjern fra vår virkelighet i Møre og Romsdal, ja langs hele kysten. Vi bedriver noe merkelig, sikkert også unødvendig i hans fremtidsvisjon, nemlig produksjon. Vi har et meget aktivt næringsliv, til og med eksport. Det er nesten skremmende at en mann i hans posisjon (altså meg) ikke aner at det eksisterer noe som heter næringsliv. Det blir parodisk.»

God indremedisin

Vel. Jeg mener selvsagt at produksjon og industri er viktig, og det vet Gangstad utmerket. Men å beskylde andre for slike villfarelser kan være god indremedisin.

Gangstad ønsker kanskje å blokkere enhver debatt om disse investeringene?

Gangstad er sikkert enig med meg i at vi som samfunn står overfor enorme utfordringer i årene som kommer. Vi aner ikke de fulle konsekvensene av de store teknologiske skiftene som kommer, men vi aner at de blir betydelige. Tilsier ikke da sunt bondevett at vi bremser opp og ser an utviklingen?

Det norske statsbudsjettet er i stigende grad finansiert av vår oljeformue. Når vi tar penger ut av denne formuen og bruker den i dag, så hviler det et stort ansvar på oss. I realiteten låner vi pengene av våre barn og barnebarn. Da burde vi være helt sikre på at vi ikke bruker dem feil.

Fortidens teknologi

For å øke refleksjonsnivået kan vi studere andres erfaringer. Teknologihistorikeren Carlota Perez har i en rekke bøker og artikler skrevet om de ulike industrielle revolusjoner verden har opplevd siden 1750. Det er en gripende og lærerik historie som fortelles. Jeg oppfordrer alle som er interessert i teknologiske endring og økonomisk historie, å lese henne.

Verdenshistorien er full av fortellinger om mennesker, selskaper og stater som gikk nedenom og hjem fordi de satset for fullt på fortidens teknologi. Jeg tror ikke det skjer med Norge, men når risikoen for feilinvesteringer er stor, bør man vise måtehold. Det har alltid vært et godt råd.

Interessert i å lese mer? Her er et par forslag:

  • Rekordprosjektet E39: Kan krympe enda litt mer
  • Vegvesenet: Møreaksen kan bygges vesentlig billigere
  • Alf Berg: Hvem skal ta toget? Sannsynligvis ingen

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Teknologi
  2. Kollektivtransport
  3. Samferdsel
  4. Debatt