Debatt

Kort sagt, torsdag 8. juli

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Psykiatrisk behandling, P-matte, antisemittisme og Mjøssykehuset. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hvordan hjelpe i psykiatrien?

Pasienter med alvorlige psykiske lidelser har krav på best mulig behandling. Der er vi enig i professor Jan Ivar Røssbergs og førsteamanuensis Wenche ten Velden Hegelstads innlegg i Aftenposten 28. juni. Men vi vil korrigere informasjonen om Vestre Viken HFs behandlingstilbud basal eksponeringsterapi (BET).

Behandlingstilbudet ble nylig trukket frem av helseminister Bent Høie (H). Grunnen var en WHO-publikasjon hvor BET-seksjonen på Blakstad sykehus er eksempel på hvordan psykiske helsetjenester kan redusere tvangsbruk.

Målgruppen for BET er mennesker som har hatt mange innleggelser uten å oppleve bedring. Mange har fått ulike diagnoser av ulike behandlere, innenfor psykosespekteret og blant personlighetsforstyrrelsene. Livet er blitt en ond spiral hvor selvskadende handlinger møtes med økende bruk av tvang.

De involverte kan oppleve at ingenting nytter. Medisinlisten kan bli lengre etter hvert som flere leger forsøker å hjelpe. Medisingjennomgang med psykiater og vurdering av effekt er derfor er en del av BET-tilbudet.

Påstanden om at Vestre Viken mener seg fristilt å dokumentere virkning, er urimelig. I sin kritikk viser Røssberg og Hegelstad selv til en studie fra Vestre Viken.

Det trengs mer kunnskap både på positive og negative effekter. I Vestre Viken pågår en studie om erfaringene til pasienter som opplevde at BET ikke var bra for dem. Vi ønsker å lære og utvikle tilbudet videre.

Det finnes pasienter som har opplevd at BET ikke var bra for dem, og det finnes mange som har fått bedre liv. Over hele landet finnes mennesker ingen har klart å hjelpe. Det fortjener vår oppmerksomhet.

Sondre Sperle Engebretsen, sykehusoverlege, Blakstad, Klinikk for psykisk helse og rus Vestre Viken, og Kristin Tafjord Lærum, sykehussjef Blakstad 2021-2025, ass. Klinikkdirektør klinikk for psykisk helse og rus, Vestre Viken


Ikke bare grafer

2. juli argumenterte Aftenpostens leder for at firerkravet bør bestå ved opptak til lærerutdanningen. En begrunnelse var: «Det kreves kun i den enkleste varianten av matematikk – såkalt P-matte. P-matte er nyttig for alle for å lese nyheter, tabeller og grafer, eller for å ivareta sine egen privatøkonomi.»

Vi mattelærere vet at P-matte ikke er så praktisk. Den berører de fleste av ungdomsskolens emner, og det er her problemet ligger. For mange går undervisningen for raskt over på et nytt emne. Det samme gjelder på grunnskolen.

De raske skiftningene gjør at mange ikke får tilstrekkelig tid til å fordype seg i hvert enkelt emne, og dermed oppstår hull i grunnkunnskapene. Hull som de ikke får tilstrekkelig tid til å fylle på videregående.

For mange er matematikk et modningsfag. Jeg har hatt elever som først forsto matematikk etter at de fylte 18 år, men da var allerede dommen falt for dem med P-matte i offentlig skole.

Prinsipielt bør yrkeskvalifikasjonene vurderes etter yrkesutdannelsen, og ikke ved inntaket. Alle som gjennom sin lærerutdannelse kan vise seg kvalifiserte til å undervise i matte, bør kunne gjøre det, mens andre kan undervise i andre fag.

Selv ville jeg neppe blitt kvalifisert til å undervise i engelsk eller kroppsøving, men jeg har hatt gleden av å lære mange matematikk.

Arne Øgaard, adjunkt og steinerpedagog


Viktig, men upresist fra Brekke om Israel

Jeg setter ofte pris på Torkel Brekkes formidling. Det er helt uakseptabelt at sinne mot staten Israel retter seg mot jøder. Flere momenter i Brekkes kronikk 3. juli er imidlertid upresise.

Brekke viser til en undersøkelse fra Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter fra 2012, men senteret har en nyere studie: The Shifting Boundaries of Prejudice (Universitetsforlaget). Datainnsamlingen skjedde i 2017. Den nye undersøkelsen viser synkende, men fortsatt urovekkende høy forekomst av antisemittisme.

Den norske kirke kritiseres for ensidig kritikk av staten Israel. Kirkens dypt tragiske anti-judaistiske historie gjør varsomhet i valg av ord viktig. Brekke selv burde ha valgt anti-judaisme for å beskrive kirkelig jødemotstand. Antisemittisme er et nyere fenomen og mer upresist begrep: Også arabiske folk er semittiske.

Brekke mangler et viktig premiss: Den norske kirkes fra at bibeltekster tolkes som å rettferdiggjøre ekspansjon og okkupasjon.

Til sist: Det er feil at norske kommuner og fylker vedtar boikott av Israel. Den nettsiden kronikken lenker til, bruker i overskriften «bosettervarer», ikke «Israel».

Hans Morten Haugen, professor i internasjonal diakoni, VID vitenskapelige høgskole


Politikk er ikke å se ut av eget stuevindu

Knut Faldbakken gir inntrykk av at lokalisering av et nytt hovedsykehus i Innlandet er en tabbe, basert på ren synsing og lokalsjåvinisme. Da helseminister Bent Høie (H) godkjente planene for det fremtidige Sykehuset Innlandet, fikk Faldbakken sjokk.

Han kan nemlig fra sitt eget stuevindu «betrakte Hamars utvikling». I 2012 sto Faldbakken og jeg på samme scene i Gamle Logen med hver vår Bragepris. Siden da har vi begge fortsatt å skrive. Jeg har i tillegg gått inn i lokalpolitikken. Vi er begge lokalpatrioter.

Jeg unner Hamar all mulig vekst, men denne saken handler om noe annet: Det fremtidige helsetilbudet til 370.000 mennesker.

Etter flere års prosess var det bygd opp en bred politisk og faglig enighet om lokalisering ved Mjøsbrua. Faldbakken mener at premisset var «itte på Hamar». Det vitner om lite tiltro til demokratiet og fagmiljøene.

Politikk er ikke å se ut av eget stuevindu. Det er å tenke helhet, fremtid og samarbeid. I vår kommune aksepterer vi en løsning der hovedsykehuset blir lokalisert til Innlandets mest folkerike kommune, Ringsaker, med kort reisevei til alle Mjøsbyene. Det samme gjør politikere i hele Innlandet.

Det er leit at en dyktig og fremtredende forfatter som Faldbakken stempler oss som bygdedyr.

Linn T. Sunne, varaordfører i Nordre Land (Ap)


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Matematikk
  2. Videregående skole
  3. Antisemittisme
  4. Sykehus