Debatt

Kort sagt, tirsdag 1. juni

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Boligmarkedet for enslige. Iran og valg. Israel og Hamas. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Boliger for burhøns

I Norge har vi fokus på dyrevern. Alle dyr skal ha stort nok areal, nok luft og lys. Mattilsynet (staten) utdeler straff for mislighold. Når det gjelder boliger for mennesker, er det ingen forskrifter for permanent boligareal, skulle man tro. I hvert fall ser det slik ut når man leser boligannonser på Finn.no:

2019: 1-roms 13 m², Oslo, pris 2,2 millioner

2020: 2-roms 29 m², Oslo, pris 3,3 millioner

2021: 1-roms 16 m², Oslo, pris 3,5 millioner

Eksemplene ovenfor viser den desperate prisveksten som fulgte i kjølvannet av opphevet pristakstplikt (1982).

Boligbransjen er i dag for det meste markedsstyrt. Mange får ikke lån i banken, og heller ikke i Husbanken. Husbanken er nemlig totalt forandret og gir i dag kun lån til vanskeligstilte.

Å kjøpe bolig er nesten umulig for aleneboende med én inntekt. En sykepleier med 500.000 kr i årsinntekt, 500.000 kr i oppsparte midler og studielån på 200.000 kr kan ikke få låne mer enn 2,2 millioner. Altså knapt nok til en bolig på 13 m² i Oslo. Som permanent bolig kan dette symbolsk forveksles med arealet for burhøns.

Agnes Husbyn, tidligere generalsekretær, Ensliges Landsforbund


«Valg» i Iran

Valgkandidater skiftes ut for å konsolidere presteregimet i Iran. Bare folk som støtter regimet, skal kunne velges. Dette er en måte å undertrykke folket ved å gjøre valget til en farse. Ebrahim Raisi, lederen av massakren i 1988 og en av Irans verste kriminelle, kan bli regimets neste president.

Ali Khamenei prøvde å konsolidere regimet og skjerpe undertrykkelsen ved å stryke presidentkandidater som hadde deltatt i regimets forbrytelser de siste 40 årene. Dette er et tydelig tegn på regimets krise og den siste fasen av det religiøse terrordiktaturet.

Motstanderne av presteregimet etterlyste boikott av sommerens valgfarse. De oppfordret også det iranske folk til å protestere og reise seg mot Khamenei, noe som tydeligvis betyr å overta suvereniteten.

Maryam Rajavi, leder av Det iranske motstandsrådet (NCRI), understreket at det ikke lenger var noe poeng i å blidgjøre og støtte dette regimet. Ethvert samspill og samarbeid med mullaene vil være støtte til regimets undertrykkelse, fengsling og drap på det iranske folk. Det samme gjelder regimets forsøk på å skaffe Iran atomvåpen og oppmuntring til fiendtligheter i regionen.

Kamal Khoshnood, Iranske Politiske Fanger for Fritt Iran (IPFFI)


Rett til forsvar?

I en replikk skriver Jan Benj. Rødner at «Israel har rett og plikt til å forsvare seg [mot Hamas’ raketter]. De gjør sitt beste for å unngå sivile tap og forsvarer seg i henhold til folkeretten».

Dette er dessverre ikke riktig. Hvis Israel virkelig var interessert i å unngå sivile palestinske (og egne!) tap, er det helt avgjørende å spørre hvorfor palestinerne gjør motstand hele tiden? Hvorfor har de gjort dette i mer enn 100 år? Hvorfor er det «nødvendig» for Israel år etter år å «forsvare» seg?

Svaret er åpenbart: Palestinerne protesterer – også med våpenmakt og terroristiske virkemidler – mot å ha blitt fordrevet fra sitt land i 1948, mot vedvarende okkupasjon siden 1967, mot blokaden av Gaza og mot systematisk diskriminering på alle plan. Dette er kontinuerlig urett mot palestinerne både i moralsk forstand og i henhold til folkeretten. Og uten israelsk vilje til å avvikle uretten kan Israel påberope seg «rett til å forvare seg» så mye de vil. Det er en påstand som har mistet all troverdighet.

Israel forsvarer seg ikke, men fortsetter å begå urett.

Lars Gule, førsteamanuensis

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Boligmarkedet
  3. Iran
  4. Israel
  5. Hamas