Debatt

Skillet mellom kolonialisme og imperialisme er viktig

  • Sven Røgeberg
    Sven Røgeberg
    Lektor og skribent

Professor Terje Tvedt har jobbet med vannets historie både i bok- og TV-format. Her under lanseringen av boken «Verdenshistorie – med fortiden som speil» hos Kagge forlag i høst. Foto: Vidar Ruud/NTB

Det er mer enn vann bak det industrielle gjennombruddet i England.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I sin bok Verdenshistorie – med fortiden som speil bruker professor Terje Tvedt begrepene kolonialisme og imperialisme om hverandre. Han mener at en begrepsmessig distinksjon ikke er fruktbar for analysen.

Jeg vil tvert imot hevde at skillet mellom kolonialisme og imperialisme er viktig. Ikke bare i den politiske idéhistorien, men også i økonomisk historie.

Det er derfor hensiktsmessig for å forklare hvorfor det moderne gjennombruddet – vitenskapelig, politisk og økonomisk – skjedde i England.

Geografi og naturressurser

England har et særegent vannlandskap. I den første fasen av den industrielle revolusjon, fra 1760 til 1820, fikk landet ifølge Tvedt dermed et fortrinn sammenlignet med den tidens ledende sivilisasjon, Kina.

Mye nedbør og et mildt klima gjorde elvene i det nordvestlige hjørnet av England til stabile energikilder og transportårer.

England hadde imidlertid en annen fordel fremfor Kina. Det var også i kraft av geografi og naturressurser: Engelskmenn og andre europeere kom først frem til Amerika.

Sven Røgeberg er lektor og skribent. Foto: Privat

Oppdagelsen av den nye verden førte til en systematisk kartlegging av kontinentets økologi og klima. Denne utforskningen var konstituerende for en moderne empirisk naturvitenskap. Den ble programmatisk formulert og praktisert av engelske naturfilosofer fra Francis Bacon til John Locke og Isaac Newton, og institusjonalisert med dannelsen av Royal Society of London for the Improvement of Natural Knowledge i 1660.

Egne politiske strukturer

Ved å gjøre naturen kvantifiserbar integrerte den empiriske metodologien observasjoner og matematikk. Resultatene fikk praktisk nytte:

Først i navigasjon og skipsfart – teknologiske forutsetninger for Englands koloniale og maritime herredømme. Senere i mekanikk og konstruksjon av maskiner – teknologiske forutsetninger for britenes hegemoni i den første fasen av den industrielle revolusjonen.

Foto: J. M. Stenersens forlag

Det var de rike naturressursene i Amerika som gjorde det mulig for John Locke å tenke seg organiseringen av helt egne politiske strukturer parallelt med de religiøst funderte hierarkiene. De hadde tradisjonelt spilt hovedrollen i samfunnets selvregulering.

Lockes politiske teori om en samfunnskontrakt mellom de styrende og de styrte, mellom kongemakten og den eiendomsbesittende klassen, begrenset vilkårlig maktutøvelse og pekte frem mot den engelske revolusjon i 1688.

Les også

Kronikk av Terje Tvedt: Fryktbildet av Kina som et land som kommer for å «ta oss», må modereres.

Masseflukt til byene

Den engelske koloniseringen av Amerika frembrakte således både en empirisk naturvitenskap med teknologisk nytteverdi og politiske institusjoner som la til rette for privat kapitalakkumulasjon. Samlet sett to viktige betingelser for en industriell revolusjon.

Den engelske koloniseringen av Amerika var en utvidelse av det landnåmet som skjedde på De britiske øyene med inngjerdingen av fellesarealer på den engelske og walisiske landsbygda og koloniseringen i Irland. Og koloniseringen hjemme og ute skjedde innenfor rammen av den transatlantiske trekanthandelen med manufakturvarer fra Europa, slaver fra Afrika og kolonialvarer fra Amerika.

Resultatet var både en opphopning av kapitalrikdom og en masseflukt til byene av fattigfolk fra landsbygda. Slik ble betingelsene lagt for at England, som første land i verden, kunne ta steget over i en industriell kapitalisme basert på lønnsarbeid.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også

  1. Ingunn Øklands bokanmeldelse: Terje Tvedts Verdenshistorie er på sitt beste en fortelling med store perspektiver.

Les mer om

  1. England
  2. Kolonisering
  3. Industri
  4. Historie
  5. Migrasjon
  6. Terje Tvedt