Debatt

Raskatastrofen i Gjerdrum: Kunne det vært forhindret?

  • Olav S. Nedenes
    Olav S. Nedenes
    tidligere sjefingeniør, Distriktsplanavdelingen i Kommunaldepartementet

Områder som tidligere var ansett som trygge, kan på grunn av klimaendringene ha blitt mindre trygge de senere år, skriver innleggsforfatteren. Foto: Hans O. Torgersen

Kommunene har helt fra før 1980-årene fått veiledninger om hvordan områder som kan tenkes å bli utsatt for ras, skal reguleres.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kunne denne katastrofen vært forhindret?

Leirraset i Ask i Gjerdrum er sannsynligvis innenfor områder som skulle vært regulert til «fareområder».

Kommunene skal ved usikkerhet utføre geologiske og hydrologiske undersøkelser før mulige utsatte områder reguleres til utbygging. Det er i henhold til forskrifter til bygningsloven.

Utbyggerne kan også bli pålagt å utføre forundersøkelser før byggetillatelse gis.

Områder som tidligere var ansett som trygge, kan på grunn av klimaendringene ha blitt mindre trygge de senere år. I noen tilfeller kan fareutsatte kvikkleireområder stabiliseres.

Norges Geotekniske Institutts og Norges vassdrags- og energidirektorats undersøkelser har forhindret at slike områder er blitt utbygd, og at slike katastrofer har skjedd mange steder i Norge. Slike undersøkelser gjøres som grunnlag for arealplanleggingen og utbygging i områder som muligens kan innebære fare.

Men også fagfolk kan vanskelig gi 100 prosent sikre råd og anvisninger, spesielt når forutsetningene forandres for eksempel på grunn av klimaendringer.

Hyppigheten og omfanget øker

Disse områdene på Romerike langs sideelvene til Glomma er kjent fra snart 100 år tilbake som spesielt utsatte.

Det er i over 100 år blitt rapportert om fjell- og steinskred, flom og leirskred og snøskred med betydelige ødeleggelser i flere fylker. Nå skjer det mange ganger i året.

I områder langs mange av våre elver kan ras få katastrofale konsekvenser. Det gjelder spesielt i lavereliggende områder med leirmasser. Nesten årlig hører vi på landsbasis om nye flommer og ras som tar bebyggelse og annet.

Klimaendringene bidrar til at hyppigheten og omfanget av ras og flom øker, kanskje hurtigere enn vi tidligere har antatt.

Alvorlig ansvar

Kommunene har helt fra før 1980-årene fått veiledninger fra Kommunaldepartementet og fylkesmennene om hvordan områder som kan tenkes å bli utsatt for ras, skal reguleres.

Dette gjelder alle områder som kan bli utsatt for fjell-, jord- og leirskred, flom og snøskred.

Det er urovekkende når det fortsatt i mange kommuner bygges nye boliger og annet på fareområder, enten det er kommunen eller utbygger eller begge som har ansvaret.

Mer enn 50 år er gått siden reguleringsmyndighetene fikk sine første instrukser og veiledninger om disse forhold fra departementet. I mange av de årene har det vært tilfeller med bygging på flom- eller rasutsatte områder.

I tillegg til mulige døde, vil slike og andre skred koste samfunnet og familier enorme beløp i årene fremover.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Skredkatastrofen i Gjerdrum
  2. Ras
  3. Gjerdrum
  4. Ekstremvær