Debatt

Nei, det betyr ikke nødvendigvis at helsevesenet svikter når sykehjemsbeboere dør av korona

  • Rolf Gunnar Jørstad
    Rolf Gunnar Jørstad
    Direktør, Norsk pasientskadeerstatning
Fire beboere ved Vindafjordtunet i Nedre Vats døde som følge av koronasmitte.

Vi gir erstatning etter koronadødsfall på sykehjem uten å fordele skyld. Dette viktige prinsippet kommer ikke frem i Andreas Slettholms kommentar i Aftenposten 11. desember.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Over halvparten av til nå 387 koronadødsfall i Norge har skjedd på alders- og sykehjem. Norsk pasientskadeerstatning (NPE) ga nylig erstatning til etterlatte etter en 90-årig kvinne som døde etter å ha blitt smittet i omsorgsboligen sin. Erstatningen er beskjeden og dekker begravelsen.

Vi har informert om at også andre etterlatte kan ha krav på erstatning. Det er lett å tenke at erstatning er en pekefinger mot noen som må ha gjort noe galt. Det er en misforståelse.

Kamp for å redde liv

Slettholm skriver: «Staten mener likevel at den ikke har gjort nok for å forhindre koronadød» og «Koronadødsfall i offentlig omsorgstilbud i seg selv er altså et svik». Dette er ikke det vi i NPE sier eller mener. Pandemien har vist hvilket solid helsevesen Norge har. Helsevesenet har stått i en intens kamp for å redde liv.

Eldre mennesker i kommunal pleie er likevel blitt smittet av viruset, noe som er tragisk for den enkelte som blir rammet, og deres familie.

Men det er altså ikke slik at helsevesenet nødvendigvis svikter når sykehjemsbeboere dør av korona. NPE vurderer ikke om noen har gjort noe galt når etterlatte søker om erstatning etter smitte.

Objektivt ansvar

Det er fordi pasientskadeloven har et prinsipp om objektivt ansvar for smitte. Det betyr ansvar uten skyld og erstatningsplikt uavhengig av om skaden har oppstått ved svikt. I Norge er ansvar på objektivt grunnlag mer utbredt enn i mange andre land – på områder som yrkesskader, forurensing og skader forårsaket av produkter.

Pasientskadeloven gir altså beboere klare rettigheter når de blir smittet på kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner.

Strenge smitteverntiltak har vært helt nødvendig for å beskytte våre foreldre og besteforeldre. Disse tiltakene gjør det enklere å sannsynliggjøre at smitten har oppstått innenfor institusjonens fire vegger. Penger kan ikke erstatte tap av liv eller sorgen de etterlatte opplever. Det erstatningen kan bidra med, er å dekke utgifter de har i forbindelse med dødsfallet.

Hva med influensa?

Vil også de vel 1000 som dør årlig av sesongbasert influensa være omfattet av smittebestemmelsen i pasientskadeloven? I prinsippet er svaret ja. Men kravet til sannsynlig årsakssammenheng gjelder også i slike tilfeller.

Det spesielle med korona er nedstenging, besøksforbud og isolasjon. I en normalsituasjon får eldre besøk, deltar i aktiviteter utenfor institusjonen og er hjemme hos familien. Da er det også vanskelig å sannsynliggjøre at influensaen og andre smittesykdommer oppsto på sykehjemmet.

Det er viktig for oss at folk er klar over hvilken rett de kan ha til erstatning. Vi vil strekke oss langt for å behandle disse sakene så raskt som mulig. Det fortjener de som har mistet sine kjære på sykehjem etter koronasmitte.

Les også

Andreas Slettvoll: Svikter helsevesenet når sykehjemsbeboere dør av influensa?

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset