Debatt

Stans ødeleggelsen av det nasjonale kulturminnet Gamle Tana bru!

  •  Børre St. Børresen
    Børre St. Børresen
    Aksjonsgruppa for bevaring av Gamle Tana bru

Gamle Tana bru, slik den sto etter gjenoppbyggingen i 1948. Foto: Gottfred Karlsens fotosamlinger

Vis respekt for et symbol på lidelsene folk i Finnmark ble utsatt for under krigen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Natt til 5. november 1944 er en viktig dato i norsk historie. Da detonerer tyske offiserer sprengladninger på Tana bru, og Norges lengste hengebro over elv raser sammen. Broen ble bygget i perioden 1941–1944 for å fullføre Norges lengste riksvei, rv. 50, fra Oslo til Kirkenes.

Uten bro over Tana-elven er det umulig for de allierte anført av Den Røde Armé fra Sovjetunionen å stoppe og avvæpne nazistene. De allierte får derfor heller ikke forhindret det som skulle bli hjerteskjærende ødeleggelser av Finnmark og Nord-Troms.

Gjenoppbygget etter krigen

I 1945 beslutter Stortinget i sitt første statsbudsjett etter krigen å gjenoppbygge Tana bru. Broingeniør Johs. Holt inspiserer broen høsten -45 ble, og konklusjonen er at det er fullt mulig å bygge den opp igjen ved å gjenbruke mye av materialene fra den sprengte broen.

16. august 1948 står en tro kopi ferdig. Slik markerte Stortinget at også Øst-Finnmark skulle gjenreises.

I november 2020 er den norske stat i gang med å rive ned det den norske stat i 1944 og 1948 bygget opp.

Riksantikvaren ignorerer fredningsønsket

Statens vegvesen og Norges vassdrags- og energidirektorat forutsatte i 2005 at en ny bro over Tanaelva måtte føre til at den gamle ble revet. Den nye broen ble åpnet i høst. Men utrolig nok: Kulturminnet Tana bru ble aldri vurdert av Riksantikvaren! I detaljreguleringsplanen er kun samiske kulturminner og sjeldne planter vurdert.

I 2015 sender daværende riksantikvar Jørn Holme og klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) et brev til landets kommuner og fylkeskommuner. Der oppfordres politikerne til å kartlegge og ta vare på krigsminner i anledning 75-årsmarkeringen for nazistenes okkupasjon av Norge. Brevet avsluttes slik: «Arbeidet skal utføres med forståelse og respekt for ofrene, de etterlatte og lokalsamfunnene.»

Det tas lokalt initiativ til fredning, men Riksantikvaren ignorerer dette.

Her står de to broene side om side. Gamle Tana bru til høyre. Foto: Frank Martin Ingilæ

Veidirektøren godtar riving

Veidirektøren tar først kulturminnevern på alvor. 30. august i år blir det gitt beskjed om at riveplanene settes på vent til det er gjort en faglig vurdering av verneverdien. Etatens fagorgan Norsk vegmuseum konkluderer med at broen har høy nasjonal og faktisk internasjonal verneverdi. Likevel ender det med at veidirektøren 2. oktober godtar riving.

Hun feiltolker Tana kommunes vedtak som «ikke bevar». Kommunen ba eksplisitt om det motsatte.

Kulturhistorisk kinderegg

Gamle Tana bru er et sjeldent kulturminne. Den representerer et kulturhistorisk kinderegg: Et veiminne, et krigsminne og et etterkrigsminne/gjenreisningsminne med en helt særegen historie knyttet til krigsavslutningene i Øst-Finnmark høsten 1944.

Det er ennå ikke for sent å redde symboltunge Gamle Tana bru! Det kreves kun en tydelig politisk ledelse som også i praksis mener alvor med kulturminnepolitikken omtalt i regjeringens brev fra 2015.

Det er tre departementer som her har en historie å ta vare på: Samferdsel-, Klima- og miljø- og Forsvarsdepartementet. Her er det å håpe på at de tre finner sammen og sørger for at denne symbolsterke broen i Barentsregionen blir bevart for nåværende og fremtidige generasjoner.

Slik kan de uttrykke nasjonal respekt for de lidelser som folk i Finnmark ble utsatt for under nazismens overgrep mot vårt liberale demokrati.

  1. Les også

    Finnmarks krig passet ikke inn i historien om Norge | Trine Eilertsen

  2. Les også

    Disse husene var en del av gjenoppbyggingen i Finnmark etter krigen. Nå er de flyttet til Folkemuseet.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Krigsminner
  2. Kulturminner
  3. Tana
  4. Finnmark
  5. Andre verdenskrig
  6. Riksantikvaren
  7. Statens vegvesen