I Oslo sier noen «hyggelig» hvert tredje minutt. Her sier noen «drid» med samme frekvens.

Tegnehanne har lagt merke til noen påfallende forskjeller mellom sitt nye og gamle hjemsted.

I fjor flyttet rekordmange ut av Oslo.

Jeg var én av disse utflytterne, da jeg i august i fjor pakket med meg Jostein, babyen og alle tingene våre og flyttet hjem til Rogaland. Nærmere bestemt Stavanger.

Forfatter Agnes Ravatn er en annen utflytter, og hun skrev nettopp i denne avisen om de verste tingene med å bo på bygda.

Dette inspirerte meg til å gjøre det samme. Bortsett fra at:

1. Jeg bor ikke på bygda, og

2. Jeg har ikke vært mye nok utenfor huset til å skrive en liste over de «verste tingene ved å bo i Stavanger».

Så her er bare «Ting jeg har lagt merke til ved å bo åtte måneder i Stavanger»:

1. Jungeltelegrafen står sterkere her.

I Oslo kunne bekjente få barn, flytte, bli medlem av en sekt og vinne i Lotto uten at jeg fikk det med meg.

Her har jeg plutselig full oversikt over jobben, livet og samlivsproblemene til folk jeg ikke har sett på over ti år.

Det gir en følelse av å være nærmere hverandre.

2. Oslos påtatte hyggelighet er byttet ut med Rogalands bitre sarkasme.

I Oslo sier noen «hyggelig» hvert tredje minutt. Her sier noen «drid» med samme frekvens.

3. Alle menn går med shorts hele tiden.

Dette er påfallende. Alle menns nøkkelplagg her er shorts.

Vintershorts, treningsshorts, sommershorts, begravelsesshorts, badeshorts, finshorts.

4. Alle er besatt av været.

Det er en klisjé, men man kommer ikke unna.

I Oslo måtte jeg se ut vinduet for å svare når moren min ringte og spurte hvordan været har vært. Her kan jeg plutselig hele forrige ukes temperaturer utenat, i tillegg til prognosene for de neste ti dagene.

Vi trives faktisk veldig godt her.