Debatt

Rettssak og risiko

  • Per-yngve Monsen

Hverken Siemens eller politisk ledelse i Norge tør å ta risikoen på en rettssak.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Per-Yngve Monsen Foto: Sigurdsøn, Bjørn

Siemens AS er som mange vet, siktet for bedrageri, og saken mot selskapet er berammet gjennomført i perioden fra 8. november og nærmere tre måneder fremover. Bakgrunnen for den kommende rettssaken er at konsernet i 2008, etter flere utsettelser, endelig nektet å akseptere en bot på ni millioner kroner for bevisst å ha overfakturert Forsvaret. Begrunnelsen Siemens ga er at konsernet ikke har ment å gjøre noe galt.At Siemens ikke har betalt boten, har for øvrig vist seg å være et godt forretningsmessig valg. I 2008 leverte konsernet sitt beste resultat noensinne, til tross for en langvarig omdømmebelastning. Det gode resultatet skyldtes i hovedsak økte inntekter fra nettopp den sektoren Siemens er anklaget for å ha bedratt. Året 2009 ble også meget lønnsomt, mye takket være den samme sektor. Men nå kan det hende vinden snur.

For Siemens er det igjen aktuelt å se på om boten likevel bør betales, med tanke på risikoen konsernet løper ved å gjennomføre den nært forestående rettssaken.

Stor utfordring

Ved å la saken gå rettslig, er det en teoretisk mulighet for at Siemens oppnår offentlig renvaskelse. En konsekvens er at det offentlige markedet fremdeles vil stå vidt åpent. For å nå denne potensielle gevinsten må Siemens imidlertid overvinne hva Økokrim anser å være sterke bevis for at konsernet systematisk har bedratt Forsvaret over lang tid. Selv med tallrike og dyktige forsvarsadvokater er denne utfordringen ganske sikkert stor.

Uoversiktlig

Risikoen med en rettssak er mer omfattende og uoversiktlig. Allerede fra rettssakens åpningsdag vil mediene følge med. Forhold som kan komme frem rundt konsernets virksomhet og ledelse kan få uante dimensjoner og skape overskrifter. Overskrifter som kanskje avviker fra konsernsjef Per Otto Dybs påstand om at Siemens er tuftet på moral og etikk. Scenariet kan med stor sannsynlighet følges av nederlag i retten med et trolig sterkere straffemessig preg enn de ni millioner kroner som Økokrim har fastsatt som passende bot. Med et rettslig nederlag følger en vedvarende omdømmebelastning som kanskje ville forlenges ytterligere fordi Siemens muligens vil føle seg tvunget til å anke en slik kjennelse inn for lagmannsretten.

I januar 2007 innførte myndighetene nye forskrifter i lov om offentlige anskaffelser som omhandler forutsetningene for å avvise leverandører på grunn av forhold ved leverandøren. Dersom leverandøren ved en rettskraftig dom blir kjent skyldig i straffbare forhold som angår den yrkesmessige vandel, eller i sitt yrke har gjort seg skyldig i alvorlige forsømmelser mot faglige og etiske krav i vedkommende bransje, skal leverandøren avvises i kampen om de offentlige kontraktene for en bestemt periode.

Ved å ta denne boten nå kan Siemens fremdeles hevde høyt og tydelig at konsernet ikke har gjort noe forsettlig galt, men bare godtar boten for å legge saken bak seg, ikke minst av hensyn til de ansatte. Med en rettskraftig dom blir alt vesentlig vanskeligere, ikke bare for Siemens, men også for selskapets støttespillere i offentlig sektor og i den politiske ledelse.

Kostbare komplikasjoner

For et selskap som ifølge konsernsjef Per Otto Dyb er etisk høyverdig, vil et papir på at de er bedragere, kunne føre til litt av hvert. For offentlig sektor vil en lovmessig pålagt utestengelse av Siemens medføre store og potensielt kostbare komplikasjoner, siden konsernet allerede i uforsvarlig grad er eneleverandør på flere felter, ikke minst mot den sensitive delen av Forsvaret.

Et ikke usannsynlig scenario hvor Siemens altså blir dømt, vil med andre ord innebære så mange utfordringer at hverken Siemens eller politisk ledelse i Norge tør å ta risikoen på en rettssak. Jeg håper imidlertid dypt og inderlig at jeg i så måte tar feil.

Les mer om

  1. Debatt