Debatt

Rolness og frykten

  • Kjetil Meli Hval
    Overlege
  • Øyvind Molberg
    Overlege
Kjetil Rolness har rett til å mene at koronatiltakene utgjør en alvorlig trussel, men vi vil dvele ved noen av påstandene han kommer med, skriver to overleger.

Covid-19 kan ikke sammenlignes med sesonginfluensa.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hvor lenge skal vi strupe livet for å unngå smitte og død? spør Kjetil Rolness i Aftenposten 13. mars, og argumenterer mot myndighetenes koronatiltak.

Rolness har rett til å mene at tiltakene utgjør en alvorlig trussel både mot hans frie livsutfoldelse og mot demokratiske spilleregler.

Men vi vil dvele litt ved noen av påstandene han kommer med.

1. Farligere enn sesonginfluensa

For det første er det ikke hold i sammenligningen av covid-19 og sesonginfluensa.

Sars-cov-2-viruset i seg selv, og enda mer den fremadstormende britiske mutanten, er mer smittsomt enn sesonginfluensa. Det har i tillegg opp mot tre ganger høyere dødelighet, med overdødelighet også i yngre aldersgrupper.

I Danmark har man beregnet at covid-19, uten tiltak, kunne resultert i 35.000 dødsfall og 160.000 innleggelser.

2. Risiko for senvirkninger

En annen ting som skiller covid-19 fra vanlig influensa, er de betydelige senvirkningene, også kjent som «long-covid». Amerikanske og engelske helsemyndigheter anslår at mer enn 10 prosent av alle covid-19-pasienter får senvirkninger.

Det burde kanskje bekymre Rolness at risikoen for slike senvirkninger ser ut til å være like høy hos unge som hos gamle, og relativt sett uavhengig av hvor alvorlig sykdommen i seg selv var.

3. Sammenbrudd i helsevesen

Fra land med høy smitte vet vi at pandemien har svekket tilbudet til pasienter med andre sykdommer. Det kan ha bidratt til overdødelighet også av andre årsaker enn covid-19.

Land med høyt smittetrykk har vært så nær et sammenbrudd i helsevesenet at de har måttet prioritere mellom pasienter som normalt ville blitt tilbudt avansert livreddende intensivbehandling.

I Norge er vi i dag heldigvis langt unna et slikt scenario, men om vi ved neste korsvei havner i en situasjon hvor tiltak ikke etterleves, så kan det fort nok bli en realitet.

4. Dødelighet og mutasjoner

Rolness har rett når han sier at dødeligheten (antall døde pr. smittede) har gått ned siden i høst. Årsakene er ny kunnskap om effektive behandlingsstrategier hos de sykeste, og relativt sett mindre smitte hos eldre enn unge.

Dette kan imidlertid endre seg i takt med at den britisk-muterte virusvarianten blir dominerende i Norge.

Det virker derfor klokt at myndighetene både opprettholder og forsterker tiltakene i en fase hvor en svært liten del av befolkningen er vaksinert (ca. 5 prosent) og flere utsatte grupper fortsatt kan bli smittet.

5. Skandaleprosjekt

Rolness trekker frem «The Great Barrington Declaration» som et alternativ. Men han nevner ikke at dette prosjektet ble skandalisert etter at det kom frem at det ble finansiert av en amerikansk liberalistisk fritt marked-tenketank ledet av forutinntatte akademikere.

Deres plan om å slippe fri viruset i samfunnet og samtidig beskytte den eldre befolkningen (hvordan?) sitter igjen med lite troverdighet. WHO og en rekke ledende forskere og klinikere i fagfeltet påpeker at planen ville være et eksperiment med enorm risiko under de rådende forhold.

Ukontrollert pandemi langt verre

Vi er selvsagt helt enig med Rolness i at pandemien har en lang rekke negative konsekvenser, ikke minst for sårbare barn og unge. Det er imidlertid ikke sikkert om de unges utfordringer skyldes selve pandemien, som i sin natur kan medføre angst og depresjon, eller tiltakene som ble innført – eller en kombinasjon.

Uansett er det rimelig å anta at helsekonsekvensene for barn og unge (i likhet med for voksne) ville blitt mye alvorligere hvis helsevesenet hadde brutt sammen under en ukontrollert pandemi.

Kanskje er det sant at «Life is more than the avoidance of death». Men sitatet er til liten trøst for dem som nå mister sine nære og kjære i land hvor smitten er ute av kontroll. Det samme gjelder dem som rammes av «long-covid», med langvarige og noen ganger invalidiserende plager til følge.

Kritikerne av regjeringens strategi kan avkreve den samme beherskelsen fra seg selv som de gjør fra dem som tilfeldigvis blir rammet hardt av covid-19. Det hadde vært mer kledelig.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Hva ville det ha kostet om samfunnet fortsatte som normalt? Et land har forsøkt.

  2. Fremtidsutsiktene for Spanias unge ser dystre ut

  3. Store forskjeller i pandemihåndteringen fra land til land. Dette blir konsekvensene.

  4. Til Erna, Bent, Bjørn, Espen, Camilla, Line, Raymond og andre der ute i styre og stell: Kudos!

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Pandemier
  3. Koronaviruset
  4. Influensa
  5. Kjetil Rolness