Debatt

Krigsdekorasjonsprosjektet er raljering med folks følelser | Michel Andvord

  • Michel Andvord

Richard Andvord var aktiv i motstandsbevegelsen. - En krigsmerket mann som nødig snakket om sine opplevelser, men som led under ikke å ha blitt sett, skriver sønnen. Foto: Privat

Våre politiske myndigheter har skapt forventninger og åpnet gamle sår – for så å legge prosjektet dødt. Trist!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Åpent brev til forsvarsministeren:
Det var ikke i mine tanker å dokumentere min fars krigsinnsats før forsvarsministeren for tre år siden gikk åpent ut og ba om historier om glemte helter fra krigen. Myndighetene var av den oppfatning at antall dekorasjoner ikke sto i forhold til de mange beretninger som etter hvert var blitt fortalt om nordmenns innsats under krigen.

Jeg tenkte derfor at tiden var inne til å sende inn en søknad for min far Richard Andvord, post mortem.

Michel Andvord

Ingen medaljer til Milorg

Like etter krigens slutt var han foreslått for St. Olavsmedaljen med ekegren, men han ble offer for myndighetenes holdning om ikke å dekorere Milorgs kvinner og menn.

Min far var lagleder i sabotasjegruppen Aks 13000 under Milorg D13, som angivelig var den mest aktive sabotasjegruppen under norsk kommando. Han var av de mest aktive sabotørene, og var i flere skarpe situasjoner hvor han reddet liv ved å skyte løs medsabotører.

Hans rolle er dokumentert i krigslitteraturen. Å være sabotør var spesielt farlig fordi de uten videre ble henrettet dersom de ble tatt.

Forsynte hjemmefronten med falske dokumenter

Av øvrig illegalt arbeid som han foresto gjennom alle krigsårene, er det mest kjent at han i sin grafiske bedrift, Rich Andvord, etablerte og ledet det som senere er omtalt som norgeshistoriens største falsknerliga. Hjemmefronten ble forsynt med alt den trengte av falske dokumenter og stempler.

I 1943 kom han under mistanke, ble underkastet brutale forhør på Viktoria terrasse og satt et knapt år på Grini. Han holdt munn og ble løslatt.

Min far snakket nødig om sine krigsopplevelser, men var svært merket av krigen. I sine siste leveår uttrykte han bitterhet over «ikke å ha fått noen takk», som han uttrykte det. Jeg ville derfor hedre hans minne og sendte en søknad til Krigsdekorasjonsprosjektet.

I media opplyses det nå at prosjektet er lagt dødt. Forsvarsministeren uttaler at man ikke har funnet noen som fortjener medalje. Man vil heller ikke dekorere noen mens andre blir uteglemt.

Les også:

  • Min onkel ville åpenbart fortjent heder, sier tidligere statsminister Kåre Willoch: Reaksjonene er sterke etter at Regjeringen avvikler Krigsdekorasjonsprosjektet

Utrolig!

Det er en utbredt oppfatning at myndighetene ikke har klart å gi svært mange av våre krigshelter den heder de burde ha fått. Etter krigen ønsket vel myndighetene å glatte over den kjedelige forhistorie krigsutbruddet i Norge hadde; da gjaldt det i hvert fall ikke å dyrke heltene etterpå.

Jeg trodde at hensikten med Krigsdekorasjonsprosjektet var å rydde opp i skjevheter som er begått tidligere. Men nå viser det seg altså at ingen av de 1300 forslagene som ligger på bordet er søkegode. Utrolig!

Summarisk og lettvint behandling

Våre politiske myndigheter har med dette prosjektet skapt forventninger hos slike som meg, som på nært hold har opplevd hvordan en krigsmerket mann led under ikke å ha blitt sett. Og man har lykkes i å åpne gamle sår.

Jeg hadde i det minste regnet med en respektfull behandling av søknaden og ikke et summarisk og lettvint svar gjennom media at ingen er funnet verdige.

Selvfølgelig finnes det personer i søknadsmassen som bør hedres, og prosjektet må derfor være lagt til side av politiske årsaker.

Les også:

Les mer om

  1. Krig
  2. Historie
  3. Milorg
  4. Forsvaret

Flere artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Min far talte nødig om sine krigsopplevelser og mangelen på anerkjennelse fra myndighetene

  2. DEBATT
    Publisert:

    Tvilsomt dekorasjonsvedtak av Forsvarsdepartementet | Lars Borgersrud

  3. DEBATT
    Publisert:

    Ingen skjevheter i utdeling av krigsdekorasjoner | Kjetil Henriksen og Sindre Weber

  4. KRONIKK
    Publisert:

    Den aller beste heder vi viser krigs­generasjonen, er ved daglig å arbeide aktivt for demokratiets verdier, mot ufrihet og ideo­logisk grums.

  5. NORGE
    Publisert:

    Han reddet nordmenn på sjøen, ble torpedert to ganger og levde livet med en granatsplint i ryggen

  6. DEBATT
    Publisert:

    Krigsdekorasjonsprosjektet likebehandler ikke kommunistene