Barn skal ikke bruke hijab. Enkelte valg hører voksenlivet til | Shoaib Sultan

  • Shoaib Sultan
Selv et plagg som nettopp skal signalisere sømmelighet peker jo på det motsatte og dermed seksualiseres plagget, skriver Shoaib Sultan (MDG).

Barn er ikke, og skal ikke være, tilgjengelige seksuelt.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Det er forskjell på barn og voksne, og det skal det fortsette å være.

Først en liten begrepsavklaring.

Ordet hijab brukes ofte om hodeplagget en del muslimske kvinner velger å bære.

Egentlig dreier begrepet seg om sømmelighet og anstendighet. For menn, såvel som kvinner.

Her i denne teksten snakker jeg imidlertid kun om hodeplagget, og en generell tilnærming til begrepet når jeg skriver hijab.

Trend at flere små barn bruker hijab

Retten til å ta egne valg er viktig, og muslimske kvinner som velger hijab skal ha rett til det og slippe diskriminering og trakkassering.

Det samme, selvsagt, med de muslimske kvinnene som ønsker å ikke bruke dette plagget.

Retten til å bære det og retten til å la være henger tett sammen, og uavhengig av hva en selv velger må en godta at andre velger noe annet.

Et helt annet tema blir da de som ikke kan ta et valg, nemlig barna.

Har foreldrene rett til å ta valg på vegne av sine barn? Svaret er selvsagt ja, men med enkelte forbehold.

Enkelte valg hører voksenlivet til, og bør holdes der.

Enkelte valg hører voksenlivet til, og bør holdes der.

Vi ser en trend med økende antall små barn som iføres klær som seksualiserer dem på en svært uheldig måte, enten det dreier seg om klesplagg som spiller på seksualitet slik eller sånn.

For hva signaliserer man med å ikle seg slike klær?

For mange muslimske kvinner handler det om å markere sin identitet, for andre igjen er det en noe som føles som en religiøs forordning, og for andre igjen er det en måte å vise seg som en anstendig kvinne, samt en mengde andre forklaringer.

Det sender også et signal til andre, og uansett hvordan man velger å formulere det, så dreier det seg om tilgjengelighet og seksualitet.

Sender svært problematiske signaler

Selv et plagg som nettopp skal signalisere sømmelighet peker jo på det motsatte og dermed seksualiseres plagget.

Det er ikke et problem, og igjen, noe man bør kunne velge. Som voksen.

Problemet er at man sender de samme signalene ved å ikle et barn det samme klesplagget.

For ordens skyld, akkurat det samme er tilfellet med foreldre som ikler småjenter t-skjorter med tekster som «pornstar» eller «sexy».

Barn er ikke, og skal ikke være, tilgjengelige seksuelt

Om man som voksen ønsker å bruke slike klær, er det et valg man må få lov til å ta, som barn bør man ikke kunne det, ei heller bør foreldre kunne ta et slikt valg på vegne av sine barn.

Det er også verdt å nevne at muslimer har kleskoder for når man er i moskeen og bønn, noe som selvsagt er helt greit, det vi snakker om er noe helt annet.

Vi snakker om bruk av det på skole og hverdag.

Barn er ikke, og skal ikke være, tilgjengelige seksuelt, og dermed er det svært problematisk med klesplagg som signaliserer noe om det enten den ene vei eller den andre.


I podcasten Debattert — bablefri sone - snakker debattredaktørene Hilde Sandvik (Bergens Tidende) og Erik Tornes (Aftenposten) om ukens viktigste debatter. Samtalen styres av Liv Skotheim, debattleder i Bergens Tidende.

Du kan høre sendingen her eller via iTunes, der du kan abonnere på Debattert. I iTunes kan du også vurdere og gi tilbakemeldinger på podcasten.

Lese mer om hijab-debatten?

Lily Bandehy: