Debatt

Noen reddes fra å dø

  • Assisterende Helsedirektør
  • Cecilie Daae
  • Prosjektdirektør Kreft
  • Anne Hafstad

Screening for tarmkreft er innført i mange andre land. I Norge pågår pilotundersøkelse i Østfold og deler av Vestre Viken. Foto: Birgitte Seip, Sykehuset Vestfold

Masseundersøkelser for kreft fører til færre dødsfall av sykdommen det screenes for.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ikke minst forhindrer slike undersøkelser mye lidelse og et langt liv som kreftpasient.

Cecilie Daae

Det bør ikke sås tvil om at de nasjonale kreftscreeningsprogrammene i Norge er til beste for befolkningen og at de gjennomføres på høyt faglig og etisk nivå. I tillegg til at færre dør av disse sykdommene, fører livmorhalskreftprogrammet til redusert antall mennesker som rammes av kreft. Screeningprogrammene medfører at færre må gjennomgå til dels langvarig kreftbehandling med varierende grad av bivirkninger, og mange spares for den belastningen det er å leve med en sykdom som kreft.

Anne Hafstad

Samtidig skal vi ikke legges skjul på at screening har sider ved seg som må diskuteres åpent. Screening innebærer at man leter etter sykdom i hele eller deler av befolkningen som er uten symptomer på sykdom og regnes som friske. Mange individer testes for en tilstand som bare rammer noen få. Man kan ikke på forhånd vite hvem som har nytte av å delta eller hvem som unødig påføres ulemper. Dette er forhold som befolkningen må informeres grundig og godt om slik at de kan ta sitt valg om deltagelse på et best mulig grunnlag.I Norge er det etablert nasjonal screening for livmorhalskreft, nasjonal screening for brystkreft, og et pilotprosjekt for screening for tykktarmskreft. Og de etablerte screeningprogrammene virker. Etter at Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft ble landsdekkende i 1995 er antall kvinner som får livmorhalskreft redusert med 25 prosent. Dødeligheten av livmorhalskreft er halvert. Masseundersøkelsen for brystkreft, Mammografiprogrammet, ble etablert i fire fylker i 1995/96 og landsdekkende i 2005. Dødeligheten blant dem som har deltatt i screeningprogrammet er redusert med rundt 40 prosent.

Feilaktig inntrykk

«Nei, screening redder ikke liv er tittelen på en kronikk i Aftenposten 27. august av professor og overlege Michael Bretthauer. Han skriver at ingen screeningmetode for noen kreftform har vist å forlenge liv. Bretthauer har rett i at det i dag ikke foreligger vitenskapelig dokumentasjon for at screening fører til færre dødsfall i befolkningen generelt. Årsaken er blant annet at redusert dødelighet for hver enkelt kreftform bidrar begrenset til totaldødeligheten. Kronikken er god og nyansert og peker på en rekke viktige utfordringer knyttet til nasjonale screeningprogrammer, men den kan gi et feilaktig inntrykk som bør korrigeres. At det ikke er vist at screening mot kreft reduserer den totale dødeligheten i befolkningen, er ikke et godt argument mot nasjonale kreftscreeningprogrammer.

På oppdrag fra Helse— og omsorgsdepartementet har Helsedirektoratet utredet en styringsstruktur og strategi for nasjonale screeningprogrammer som nå er på høring. Målet er å sikre god og enhetlig styring, oppfølging og kvalitetssikring av eksisterende program, samt å sikre en grundig og faglig god prosess for vurdering og innføring av nye screeningprogrammer.

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. NORGE

    Tarmkreftundersøkelse til alle over 55 år skal redde 300 liv

  2. VITEN

    « Hvorfor holder alle kjeft om blærekreft?»

  3. VITEN

    Hvert år dør 1500 av tarmkreft. Dette er undersøkelsene som kan gjøre at færre dør av sykdommen.

  4. NORGE

    Norske barn blir de første i Europa som screenes for immunsvikt

  5. NORGE

    Stig Solheim ble innkalt til forskningsprosjekt - det kan ha reddet livet hans

  6. NORGE

    Innvandrere rammes sjeldnere av kreft enn nordmenn