Debatt

Kunst rett i fleisen | Rina Mariann Hansen

  • Rina Mariann Hansen
    Kulturbyråd, Oslo kommune

Fra monteringen av Siri Aurdals utstilling «Bølger i parken rekomponert», i Vigelandsparken 2016. Oslo kommunes kunstsamling teller rundt 18.000 kunstverk - eid av oss alle. Foto: Kulturetaten

Vi må finne de «hvite flekkene» i kunstbyen Oslo og fargelegge disse med nye kunstopplevelser.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Fra monteringen av Siri Aurdals utstilling «Bølger i parken rekomponert», i Vigelandsparken 2016. Oslo kommunes kunstsamling teller rundt 18.000 kunstverk - eid av oss alle. Foto: Kulturetaten

Rina Mariann Hansen

Oslos tradisjon med store kunstsatsinger i offentlige rom skriver seg tilbake til Vigelandsparken, ferdigstilt i 1943, og det tilhørende museet. En ny satsing på visuell kunst skal formidle kunst til et stort publikum og treffe byens innbyggere der de ferdes: Oslo vil gi deg kunst rett i fleisen.

Oslos første kunstplan

Målet med Oslos første kunstplan er at alle innbyggerne skal få oppleve kunst, uavhengig av alder, bosted, utdanning og inntekt. Vi må finne de «hvite flekkene» i kunstbyen Oslo og fargelegge disse med nye kunstopplevelser.

Les også:

Les også

Neste år kommer Oslobiennalen. Annet hvert år skal Oslos gater fylles med samtidskunst.

Barn og unge skal ha et fullverdig kunsttilbud som er tilpasset deres behov for å delta aktivt, å skape selv.

Vi må våge å tenke nytt for å sikre at kunstnerne kan fortsette å leve og arbeide i byen vår og generelt gi bedre kår til dem som lager kunst. Halvparten av kunstnerne i Norge bor i Oslo. Tilstedeværelsen av små institusjoner og kunstnerdrevne visningssteder bidrar til mangfold og en levende by.

Nasjonsbygging

På 1970-tallet var det omfattende satsing på kunst i skoler og ikke minst: utsmykningen av T-banestasjoner.

Der tidligere kunstprosjekter ble sett på som viktige bidrag til nasjonalbygging, ble etterkrigstidens prosjekter sett som viktige byggesteiner i oppbygningen av gangs mennesker og sosiale fellesskap.

Dagens store omfang av offentlige kunstoppdrag ment for et bredt publikum, gjenspeiler fortsatt et tankegods fundert på demokrati og likhetsidealer.

52 millioner kroner i 2018

Felles for publikum, mediene og det profesjonelle kunstfeltet er at de har lite kjennskap til kommunens omfattende kunstsatsing. Samtidig bidrar kunstordningen til at veldig mange nyter godt av kunst der vi ferdes til daglig: på arbeidsplasser, skoler, barnehager, svømmehaller, torg osv.

En halv prosent av kommunens investeringsbudsjett brukes på kunst. I 2018 er avsetningen til kunstordningen 52 millioner kroner. Hvert år gjennomføres mange enkeltstående kunstprosjekter på en rekke ulike steder. Siden de ikke blir satt i sammenheng med hverandre, gir de lite synlighet utad.

Munch og Vigeland

Gjennom kunstordningen eier vi Oslofolk rundt 18.500 kunstverk plassert på mer enn 1000 steder i byen, ute og inne.

Takket være Edvard Munchs og Rolf Stenersens testamenter, eier vi en av verdens største samlinger fra en og samme kunstner, med mer enn 28.000 kunstverk bare av Munch.

Utstillingsarealet i det nye Munchmuseet som åpner i 2020, vil være fem ganger så stort som i museet på Tøyen. Her vil vi ha kapasitet til å huse store innlånte utstillinger fra hele verden. i tillegg vil vi kunne vise frem mye mer av Munchs egen kunst permanent.

Neste år feires Gustav Vigelands 150-årsjubileum. Kommunens atelierordning gir 275 kunstnere mulighet til å leie rimelige atelierer og produksjonslokaler av kommunen. Vi har en stipendordning og tilskuddsordninger til blant annet drift av produksjons- og visningssteder. Handlingsplanen for gatekunst har løftet bybildet med imponerende og tankevekkende kunstverk.

For hele landet

Det vi har i Oslo er for flere enn dem som bor i byen. Oslo er hele Norges hovedstad. Omsetningen fra kulturell og kreativ næring var på landsbasis 83 milliarder kroner i 2015. Ifølge SSB sto Oslo for over halvparten, med nesten 46 milliarder. Vi vet fra andre kulturtilbud at ca. halvparten av publikum er bosatt utenfor Oslo.

Noen ganger bekymrer det meg at det helt lokale tilbudet, til barn og unge der de bor, kanskje blir glemt og havner i skyggen av de store, nasjonale institusjonene. Det å tilby kunst i offentlige rom er derfor det mest inkluderende vi kan gjøre.

På Twitter: @rinamariann

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kunst
  2. Rina Mariann Hansen
  3. Gatekunst
  4. Munchmuseet
  5. Vigelandsparken
  6. Rolf Stenersen

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Neste år skal det satses hardt på kunst der du er ute og går

  2. DEBATT

    Oslobiennalen: Det ble lite «kunst i fleisen» på folk

  3. KULTUR

    Oslobiennalen: Kulturdirektøren tar selvkritikk etter overskridelser på seks millioner

  4. KULTUR

    Kunstanmeldelse: En klam følelse preger førsteutgaven. Oslobiennalen kan likevel bli en suksess.

  5. KULTUR

    Nå skal verker fra Oslo kommunes kunstsamling vises frem for folket

  6. A-MAGASINET

    Frekke ran, nazikunst, smarte kunstkjøp og politiske kupp