Debatt

Tidlig hjemreise etter fødsel betyr at noen risikobarn ikke fanges opp i tide | Ola Didrik Saugstad

  • Ola Didrik Saugstad
    Professor emeritus i barnesykdommer, Universitetet i Oslo

Ved tidlig hjemreise fra barselavdelingen er det viktig at det bygges opp et sikkerhetsnett rundt mor og barn, med en individualisert oppfølgingsplan. Foto: Shutterstock / NTB scanpix

Tidlig hjemreise vil også kunne true en høy ammefrekvens og at alvorlige sykdommer hos barn ikke oppdages tidsnok.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.


Hvor lenge bør et nyfødt barn ligge på barselavdelingen? For 30 år siden var det fem dager, nå er det kortet ned til to-tre dager og i enkelte land til seks timer. Er dette en gunstig utvikling?

Barsel eller «barns-øl» er betegnelsen på perioden to timer til seks uker etter fødselen. De fleste fødslene skjer på sykehus, og det har bidratt sterkt til vår lave spedbarnsdødelighet. Den kjente barnelegen Benjamin Spock pekte i sin bok Barnet allerede for 70 år siden på enkelte uheldige sider ved sykehusfødsler, som manglende umiddelbar hudkontakt mellom mor og barn, og at far ble stengt ute. Dette er blitt rettet opp i de senere år. I tillegg er barseloppholdet etter en ukomplisert fødsel kortet ned (6 til 72 timer ved OUS/Rikshospitalet).

Utviklingen går mot det som kalles ambulant fødsel, og ingen ønsker seg tilbake til de lange barseloppholdene som ble praktisert tidligere. Dagens individualiserte barselomsorg er nedfelt i Helsedirektoratets viktige Nasjonale faglige retningslinjer av 2014: «Nytt liv og trygg barseltid for familien». Men mange av oss er engstelige for at kvinnen og barnet skal tvinges til å reise hjem etter fire til seks timer.

Amming og vekt

Sykelighet og dødelighet blant nyfødte er relativt sett fortsatt høy, og omtrent ti prosent av alle nyfødte må innom en nyfødtavdeling. Oftest skyldes dette lettere tilstander, men det kan være mer alvorlig, som infeksjon eller medfødte tilstander som må oppdages så raskt som mulig.

Ammeveiledning er viktig for å opprettholde det høye ammenivået vi tilstreber i Norge. På barselavdelingen skal man sikre at ammingen blir etablert. Svært tidlig hjemreise gjør dette vanskeligere.

Barnet faller i vekt de første dagene etter fødselen og når vanligvis bunnivået etter 2,7 dager. Et stort vekttap, eller en manglende eller langsom økning den første tiden, er en viktig pekepinn på helsetilstanden. Det kan skyldes en infeksjon eller annen sykdom. Først etter i gjennomsnitt åtte dager har et friskt nyfødt barn tatt igjen fødselsvekten. Vektutviklingen er en enkel, men viktig indikator for å følge den nyfødtes helsetilstand.

Viktige undersøkelser

Nyfødtundersøkelsen gjøres i første levedøgn og er viktig for å plukke opp sykdom og risikofaktorer. På barselavdelingen blir barnets hørsel sjekket. 1–2 barn pr. 1000 har en medfødt døvhet eller alvorlig hørselshemming som krever tidlig behandling.

Oksygenmetningen i blodet blir sjekket med tanke på visse former for medfødt hjertefeil som rammer noen hundre norske barn i året. Ved to dager blir en blodprøve tatt som analyseres for 24 medfødte sjeldne sykdommer hvor det er avgjørende med tidlig forebygging og behandling. Disse undersøkelsene kan gjøres ved at barnet blir kalt inn hvis hjemreisen er svært tidlig. Likevel kan risikoen øke for at noen tilstander ikke blir oppdaget hurtig nok.

Gulsott utvikles hos mange nyfødte noen dager etter fødselen, og er som oftest normalt. Men enkelte ganger kan det skyldes alvorlig sykdom og kan uoppdaget føre til skader og død.

Viktig med sikkerhetsnett

Ved tidlig hjemreise fra barselavdelingen er det derfor viktig at det bygges opp et sikkerhetsnett rundt mor og barn, med en individualisert oppfølgingsplan. Ammepoliklinikker og «hotlines» man kan ringe til hvis man har problemer eller spørsmål, må være lett tilgjengelige. Men fanger det opp alle som kunne trenge hjelp? Det krever en god oppbygging av den kommunale jordmortjenesten som etter retningslinjene skal kunne tilby barseloppfølging hjemme en til to dager etter hjemreise fra sykehus og tilbud om hjemmebesøk ved behov.

Syv til ti dager etter fødselen skal helsesøster komme på hjemmebesøk. Men tilbudet er ikke godt nok utbygget for at en slik service kan tilbys i hele landet. Uansett vil tidlig hjemreise gå på bekostning av enkelte barns og kvinners behov. Det vil kunne true en høy ammefrekvens, og risikobarn og noen barn med alvorlige sykdommer vil ikke fanges opp i tide.

Feilvurderinger og konsekvenser

Den feirede barnelegen Benjamin Spocks bok om Barnet var fremtidsrettet, men i utgaven fra 1956 foreslo han som den første at spedbarn skal ligge på magen i stedet for på ryggen. Økningen i krybbedød som fulgte denne tilsynelatende lille endringen i rutiner, kan ha kostet 60.000 spedbarn livet. Det tok mer enn 30 år å vise at spedbarn skal ligge på ryggen.

Vi bør lære av dette. Selv små endringer i spedbarnsomsorgen må være veloverveide og kunnskapsbaserte. En god barselomsorg er viktig for å opprettholde vår høye ammefrekvens og lave spedbarnsdødelighet. Med tanke på mor og barns beste, må vi hele tiden tenke nytt. En liten feilvurdering kan få store konsekvenser.

Artikkelforfatteren er tidligere leder for Avdeling for Kvinne og Barnehelse, Oslo Universitetssykehus

Her kan du lese flere artikler om fødsel og graviditet:

Les mer om

  1. Baby
  2. Amming
  3. Sykdom
  4. Hørselshemming
  5. Fødsel
  6. Sykehus
  7. Døv

Relevante artikler

  1. NORGE

    Koronasyk mor og frisk nyfødt skal ikke skilles

  2. NORGE

    Har spedbarn større risiko enn eldre barn for å bli alvorlig syke? Ja, mener to professorer. Usikkert, mener Folkehelseinstituttet.

  3. NORGE

    Jordmødre til nybakte foreldre: Se på babyen – ikke på mobilen!

  4. NORGE

    Den amerikanske firebarnsmoren vil krysse Norge på ski for å finne en kur mot datterens sykdom

  5. KRONIKK

    Et friskt barn har best av å bli født vaginalt. Det ville helt sikkert barnet også ha svart om det hadde blitt spurt!

  6. NORGE

    Kan barn bli alvorlig syke av Covid-19? Her er det vi vet.