Debatt

Kort sagt, søndag 5. august

  • Aftenpostens debattredaksjon

Hyllest til papiravisen, svømmeopplæring og kommuneøkonomi. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

En hyllest til papiravisen

Undertegnede var på en reise i USA i vår og kom over en artikkel i Wall Street Journal som jeg mener har mye for seg Overskriften var: En hyllest til papiravisen. Artikkelen er skrevet av en Mr. Swaim som er ansatt i The Weekly Standard.

Han skriver: «Her er en oppfatning som ikke er «in» i dagens mediebilde. Avisen, det fysiske produktet du får levert i postkassen eller kjøper på gaten, har en fremtid.» Han belegger påstanden med at han etter mange år med å lese nyheter digitalt, husket svært lite av hva han hadde lest, mens han kunne huske artikler han hadde lest på papir langt tilbake.

Han skriver videre at han følte at han aldri var egentlig à jour med digitale nyheter. Det kommer hele tiden nye opplysninger om ett emne – han kunne bruke flere timer på digitale nyheter, men kom aldri à jour og husket lite av dette. Det var et stress.

Derimot, etter i fred å ro å ha brukt 45 minutter på en papiravis, hadde han en oppfatning av hva som har skjedd i verden den siste tiden, samt verdifulle innlegg. Han hadde da et godt grunnlag for å føre en diskusjon hvor han kunne utdype problemstillinger i samtale med andre – som han ikke ville hatt dersom han kun benyttet digitale medier.

Når han var ferdig med avisen, kunne han kaste den eller ta vare på den. Den krever ikke oppdatering hele tiden og følger deg ikke på mobilen.
Noe å tenke på?

Hans Henrik Thaulow, Eiksmarka


Svømmeopplæringen er for dyr

Jan Kjensli og Sara Åsatun hevder i Aftenposten at dagens svømmeopplæring ikke er for rigid. Men hver sommer drukner barn på grunn av manglende svømmeferdigheter.

Hvis du for eksempel har tre barn som skal lære å svømme i Oslo Sør, og du skal følge kursene med de ulike ferdighetsnivåene til Norges Svømmeforbund, vil det koste deg 1275 kr i måneden + 600 kr i medlemskontingent (i året eller halvåret?). I løpet av ett år skulle det bli ca. 8–9000 kr pr. familie (med forbehold, det er ikke lett å forstå hva kursene egentlig koster ut ifra hjemmesidene til tryggivann.no). I tillegg må barna følges til kursene en gang i uken i en periode som strekker seg over to år. Der jeg bor, er det mange som hverken har råd eller kapasitet til dette.

Dagens svømmeopplæring passer for de ressurssterke med god råd. De barna som trenger det mest, som ikke har foreldre som kan ta dem med til basseng og strand og lære dem å svømme selv, faller utenfor. Jeg ønsker meg at Norges Svømmeforbund tar dette inn over seg og lager et tilbud som lærer barn å svømme i løpet av et semester til en overkommelig pris. De trenger ikke å kunne flere svømmeteknikker, stuping, dykking og livredning. De trenger bare å kunne svømme 200 meter. Da vil de selv kunne lære seg mange andre ferdigheter i vann fordi de er trygge, har det gøy og ikke minst unngår å drukne. Det vil sikkert ikke være en optimal svømmeopplæring, men det vil være en svømmeopplæring som er overkommelig for langt flere enn den som tilbys i dag.

Torunn Laugen Haaland, Holmlia


Kommuneøkonomien er ikke vaksinert mot økt forsørgelsesbyrde

Debattinnlegget til SSB-seniorforsker Erling Holmøy i Aftenposten 25. juli kan leses som at kommunene kan lene seg tilbake og vente på at pengene strømmer inn for å finansiere aldringen av befolkningen.

Dette fordi det er statens finanser som vil presses, mens kommunene skjermes mot at det stadig blir færre folk i yrkesaktiv alder bak hver person utenfor.

Budsjettoppleggene har i en årrekke blant annet vært basert på at kommunesektoren samlet får dekket anslåtte økte driftsutgifter (men ikke investeringsbehov) knyttet til endringer i befolkningen.

Derav kan man imidlertid ikke slutte at så også vil skje i fremtiden. «Demografiutgiftene» er blant annet blitt finansiert av at myndighetene etter 2001 har økt oljepengebruken tilsvarende vel 6 prosent av fastlands-BNP.

Perioden med økt oljepengebruk som andel av økonomien er nær slutt. Dette skjer omtrent samtidig med at utgiftsbehovene knyttet til helse og omsorg øker for alvor. Myndighetene har en rekke målsettinger om økt innsats knyttet blant annet til Forsvaret og samferdsel. Samtidig vil klimaendringer og bekjempelsen av dem kreve ressurser.

Det er gode grunner for at staten fortsatt skal dekke kommunesektorens utgifter knyttet til demografiske endringer. Det må imidlertid presiseres at det ikke er noen automatikk i at det vil skje, men et spørsmål om løpende politiske prioriteringer.

Torbjørn Eika, sjeføkonom, KS

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Avis
  3. Medier
  4. Journalistikk