Debatt

#metoo viser at patriarkatet fortsatt har et godt balletak om norsk arbeidsliv | Seher Aydar og Kari Kristensen

  • Kari Kristensen og Seher Aydar, Rødts kvinneutvalg
#MeToo-markering foran stortinget i Oslo. Kampanjen er politisk, mener Seher Aydar og Kari Kristensen fra Rødt.

Skal vi forandre på det, trenger vi politisk handling.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
#MeToo-markering foran stortinget i Oslo.

Det faktum at nesten alle norske kvinner har opplevd en eller annen form for seksuell krenkelse viser at vi lever i et patriarkalsk samfunn. Seksuell trakassering skjer på skolen, på konsert, på gaten, på nett, overalt vi ferdes.

Vold mot kvinner, voldtekt og seksuell trakassering er et uttrykk for det skjeve maktforholdet mellom kvinner og menn.

Skal vi forandre på det, må vi endre tankegangen som gjør at menn trakasserer eller blir overgripere. Derfor bør grensesetting, kjønnsroller og kunnskap om seksuell trakassering, vold og voldtekt inn i pensum på skolen. Rødt foreslo nylig dette og en rekke andre tiltak på Stortinget.

Kari Kristensen og Seher Aydar er medlemmer av Rødts kvinneutvalg.

De kjønnsbaserte maktstrukturene forsvinner ikke av seg selv. Nå er spørsmålet om Erna Solberg og resten av regjeringen vil støtte opp om tiltakene, eller om den enorme bevegelsen som har oppstått skal avspises med ord.

Når det står «ekstrahjelp» i kontrakten din

I kulturbransjen handler mye om hvem du kjenner og «holder deg inne med». Man kjenner en kompis som tipser en kompis, og slik har menn kommet seg opp og frem i styrer og stell i århundrer. Kultursektoren er ikke fritatt fra å behandle ansatte skikkelig. Kunstnere trenger også fellesskap og rettigheter.

Det viser seg at det ikke er «bare i fotballmiljøet og underholdningsbransjen» at kvinner blir utsatt for trakassering. Det gjelder i alle bransjer og på alle nivåer av samfunnet.

Les også

Utelivsbransjen: Mannlige gjester griper tak i pupp, rumpe og underliv

En FAFO-rapport utført på oppdrag fra LO (2017) viser at en av fem ansatte i hotell- og restaurantbransjen og helse- og omsorgssektoren blir seksuelt trakassert på jobb. Flere av dem som er blitt utsatt for trakassering på jobb oppga at de har fått psykiske plager som følge av hendelsene, eller at det har bidratt til et ønske om å slutte i jobben.

Hva gjør du om du blir seksuelt trakassert som stuepike, det står «ekstrahjelp» på kontrakten din, dette er din eneste inntekt, og du mangler nettverk? Hva om sjefen som trakasserte deg slutter å gi deg vakter om du sier fra?

Vi er ikke ferdigsnakka ennå

En usikker arbeidssituasjon gjør at du er mer utsatt enn andre i utgangspunktet. Et anstendig arbeidsliv krever en skikkelig arbeidskontrakt og en tillitsvalgt som sørger for at det blir lettere å si fra. Prisen for å si ifra kan være høy hvis du risikerer å miste både inntekt og nettverk.

Les også

Hvorfor har kvinner, i land etter land, høyere sykefravær enn menn? Les Helle Stensbak om #metoo og kostnaden av drittoppførsel

De mange historiene om seksuell trakassering viser at samfunnet fortsetter å reprodusere kjønnsroller og maktulikhet mellom kjønnene. Seksuell trakassering begrenser kvinners bevegelsesfrihet, fordi seksuelle krenkelser gjør at kvinner forsøker å unngå steder der de kan bli utsatt, bare fordi de er kvinner. Slik kan vi ikke ha det.

Noen sier at det har vært nok prat om #metoo nå. Det er å be kvinner holde kjeft og godta den uretten vi blir utsatt for. Men vi er ikke ferdigsnakka før problemet er borte. De som blir utsatt for seksuell trakassering skal ikke stå alene. Er det én ting #metoo har lært oss, så er det at vi står sterkere sammen.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Arbeidsliv
  2. Seksuell trakassering