Debatt

Flyktningavtalen mellom EU og Tyrkia er kostbar - særlig for flyktningene

  • Pinar Tank
  • Maria Gabrielsen Jumbert
    forsker, Institutt for fredsforskning (PRIO)

Flyktninger strømmer til Lesbos som her i februar i år. Espedal, Jan Tomas

Avtalen er en pakt som er like mye fundert på EUs egeninteresser som Tyrkias, men tar i liten grad hensyn til flyktningenes interesser og rettigheter.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Fredag 18. mars ble Tyrkia og EU enige om en flyktningavtale for å få slutt på overfarten via sjøveien fra Tyrkia til Hellas, fordi den krever for mange liv, og fordi de ønsker kontroll over strømmen av flyktninger.

Hovedvekten av flyktninger og migranter som har ankommet Europa de siste månedene, har kommet via denne ruten.

På EUs nettside sies det at avtalen vil "fjerne insentiver til å søke uregelmessige ruter til EU, i full overensstemmelse med EU og folkeretten".

Kjernen i avtalen består av en "én-for-én"-utveksling: For hver syriske flyktning som EU sender tilbake over Egeerhavet til Tyrkia, vil en syrisk flyktning i Tyrkia videre bosettes i Europa.

Humanitære organisasjoner har vært sterkt kritiske til avtalen og lederen av Amnesty International UK, Kate Allen, uttrykte: “Det er en mørk dag for flyktningkonvensjonen, en mørk dag for Europa og en mørk dag for menneskeheten."

Flere betenkeligheter ved avtalen

Det er flere betenkelige aspekter ved avtalen som trådte i kraft allerede på søndag.

For det første, har EU satt en terskel på 72.000 syrere som vil bli gitt asyl i Europa, langt under de 108 000 i året anbefalt av internasjonale hjelpeorganisasjoner. Det viderefører en praksis som har vært gjeldene de siste årene, der for eksempel UNHCR sin innsats i Syrias naboland har vært grovt underfinansiert.

Dessuten er "én-for-én" utvekslingen ikke nødvendigvis like effektiv eller generøs som den kan virke: noen har spurt om det ikke øker insentivet til Tyrkia for å sende flere over sjøveien, så EU deretter vil ta flere som kvoteflyktninger.

"Én-for-én" utvekslingen er ikke nødvendigvis like effektiv eller generøs som den kan virke

Men kanskje enda viktigere, ved å sende tilbake de som forsøker å ta sjøveien over, er jo ønsket å ganske raskt få stoppet denne grenseovergangen – skal EU da fortsette å begrense sitt antall kvoteflyktninger til det (etterhvert begrensede) antallet som tar sjøveien over?

Og til slutt, under denne avtalen har syrere rett til asyl i Europa mens afghanske og irakiske flykninger blir pent returnert til Tyrkia.

Denne utvekslingen av menneskeliv er nå omtalt som EUs "flyktningbasar".

Utpressing og kynisk politikk

For det andre er implementeringen en utfordring. Hellas har per i dag ikke på plass et fungerende asylsystem der flyktninger har tilgang til tolk og muligheten til å anke saker.

Nå skal cirka 4000 ekstra personell – dommere, saksbehandlere, grensevakter og oversettere – på plass i løpet av noen dager for å sette avtalen i verks.

Dette vil ifølge kansler Merkel garantere at hver asylsøknad vil bli behandlet individuelt, med ankemuligheter og riktig tilsyn.

For det tredje innebærer avtalen kompromisser innad i EU om Tyrkias forhold til organisasjonen. Tyrkia, som siden 2011 har tatt i mot 2.8 millioner flyktninger og betalt 10 milliarder dollar av egen lomme, vil nå få totalt 6.6 milliarder dolalr innen 2018 til hjelpeorganisajoner som jobber med migranter.

I tillegg vil visumkravet for tyrkiske statsborgere som reiser til Europa bli løftet hvis landet oppfyller visse betingelser. (Disse er de samme som ble stilt Serbia, Makedonia, Moldova, og Bosnia-Herzegovina før de kunne benytte seg av visumfrie reiser).

Til slutt lover EU å sakte gjenoppta forhandlinger med landet om et eventuelt EU-medlemskap.

Dette kommer på et tidspunkt da Tyrkia fører en brutal internkrig mot landets kurdere og menneskerettighetssituasjonen er den verste på flere tiår.

Dermed er kritikken at Tyrkia har forhandlet seg frem til en bedre avtale med EU gjennom å bruke flyktningesituasjonen den siste tiden berettiget. Dette blir omtalt som utpressing og kynisk politikk basert på egeninteresser.

Fryktrammet EU

Det kan så være, men Tyrkia er isåfall ikke alene om det: Hvis EU har valgt å ”svelge mange kameler” i avtalen med Tyrkia, er det fordi de er villige til nesten hva det skal være for å få slutt på det som oppleves som en ”ukontrollert strøm” av flyktninger.

Og så lenge den oppfatningen vedvarer, øker trusselen fra og innflytelsen til ytre høyre.

I Tyskland har Angela Merkel sett at hennes prinsipielle holdning er blitt møtt med økt frykt for flyktningstrømmen og resulterte nylig i en oppgang forpartiet Alternativ for Tyskland ved delstatlige valg.

I Frankrike klarte Front National å trekke til seg 28% av stemmene ved første runde i regionale valg i desember, riktignok noen uker etter terrorangrepene. Lignende dreininger mot høyre-populistiske og anti-immigrasjonspartier er å bemerke i Østerrike, Finland, Sverige og Danmark.

En flyktningavtale som klarer å vinne tilbake makt fra høyrefløyen er nok et overordnet, om ikke uttalt, mål.

Dette gjelder ikke bare for hver enkelte lands politiske klima, men sees i ytterste fall på som viktig for det videre europeiske samarbeidet også.

Dermed er det nok i høy grad først og fremst formålet med å få en form for kontroll over ”strømmen” som har motivert inngåelsen av avtalen, og ikke minst å gjøre slutt på det som etterhvert er blitt – tross vanskelighetene – den letteste veien inn i Europa: via sjøveien. Det i seg selv sier noe om hvor lukket andre inngangsveier er – for de som er på flukt.

Og hvis Tyrkia har presset Europa, så er det også i stor grad fordi de var klar over sin nye maktposisjon der EU er klar for å gå langt for å oppnå en form for kontroll igjen.

Ny innpakning

Videre er avtalen i tråd med det som EU hele tiden har forsøkt å få til gjennom sin grensekontroll: Å takle migrantene på en armlengdes avstand, utenfor EUs grenser.

Det foretrukne er å holde migrantene utenfor Europa, og deretter kontrollere hvem som får komme inn. Dette istedet for å kontrollere hvem som får bli og hvem som bør returneres når de først har ankommet, som er mer politisk og økonomisk kostbart.

Utover vanskelighetene i praksis med å returnere, er det er også en utbredt oppfatning om at når flyktninger først har kommet innafor Europas grenser, er de kommet for å bli.

Dette er til dels et resultat av EUs egen asyl og innvandringspolitikk: det at det er så vanskelig å komme inn, gjør at få tar sjansen på å reise ut, i frykt for at de da aldri vil kunne reise inn igjen.

Må se det strukturelle

Ønsket om å få bukt med både menneskesmuglernes businessmodell og de farlige fluktene over havet er både berettigede og helt sentrale.

Men fokuset forblir på å sanksjonere de som tar veien over, i stedet for å se strukturelt på hvorfor denne ruten i det hele tatt finnes.

Den er der på grunn av mangelen på enhver annen sikker og lovlig måte å komme inn i EU på.

Den nye avtalen gjør ikke denne tilgangen lettere, men utgjør det grunnleggende problemet at den drastisk reduserer mulige flyktningers tilgang til å kunne søke beskyttelse.

Retur til et tredjeland krever at dette er et trygt land, med reelle muligheter til å behandle asylsøknader, noe mange mener ikke er tilfellet for Tyrkia i dag.

"Én-for-én” avtalen er ment å skulle utkonkurrere smuglerne, men det vil den bare kunne gjøre hvis den gir en reell tilgang på beskyttelse, og ikke begrenser EUs inntak på de få som etterhvert vil forsøke seg på sjøveien — som givende for antallet som får komme inn - og samtidig først og fremst sanksjonerer de menneskene som forsøker å finne beste veien til trygghet og levelige forhold.

Aftenposten kom til skade for å trykke en forkortet versjon av tektsen. Dette er den riktige versjonen.


Les mer om Syria og flyktningene:

Sven Mollekleiv skriver om de enorme behovene for hjelp i Syria:

Les også

Syria: Fem år med krig og feilaktige påstander

Avtalen mellom EU og Tyrkia tilsidesetter flyktningenes rettigheter:

Les også

Fem jurister advarer om faren for omfattende folkerettsbrudd

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Pinar Tank, seniorforsker Institutt for fredsforskning, PRIO. Julie Lunde Lillesæter

Les mer om

  1. Debatt
  2. Syriakrigen
  3. Flyktninger

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Tyrkia plukker opp tusenvis av migranter. Antallet er blitt doblet siden i fjor.

  2. DEBATT

    Europa vil flytte asylinstituttet til Afrika

  3. VERDEN

    I 2015 ble migrantene ønsket velkommen til Europa. Nå vil de møte piggtråd, grensegjerder og interneringsleirer.

  4. VERDEN

    EUs nye plan: bygge flyktningleirer i Afrika

  5. VERDEN

    Minst 15 mennesker druknet i Egeerhavet

  6. DEBATT

    Europas hyklerske løsning på flyktningkrisen 2020