Høyres brutale møte med virkeligheten | Runar Homble

Høyres anonymitetsløfte kan komme i konflikt med loven.

Høyre gir enkelte varslere løfter om anonymitet. Når varsleren og trakasseringsofferet er samme person, vil det kunne bli vanskelig å holde dette løftet uten å komme i konflikt med loven. Også i politikken.

Høyres anonymitetsløfte

Aftenpostens politiske redaktør Trine Eilertsen kritiserte på torsdag Høyres anonymitetsløfte. Høyres generalsekretær John-Ragnar Aarset kontret med at man ikke kan sammenligne det profesjonelle arbeidslivet med det politiske foreningslivet.

Han fulgte opp med at Høyre ikke i samme grad er omfattet av arbeidslivets lover og system. Dessverre for Høyre er dette ikke treffende. Forklaringen fordrer en liten omvei via arbeidsmiljøloven.

Plikter å forebygge

Arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgivere å sørge for at deres ansatte ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden. Arbeidsgivere plikter å arbeide systematisk med å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av loven, deriblant trakassering. I tillegg har arbeidstagere som blir kjent med at det forekommer trakassering på arbeidsplassen, plikt til å underrette arbeidsgiver eller verneombudet om dette.

Gjengjeldelsesvern

De som varsler om kritikkverdige forhold, har et særskilt vern mot gjengjeldelse. Arbeidsgivere plikter selvsagt å avstå fra slik gjengjeldelse selv. For å sikre ansatte som varsler et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, må arbeidsgiver også sørge for å beskytte den ansatte varsleren mot gjengjeldelser fra andre enn arbeidsgiveren selv. Vernet mot gjengjeldelse er ikke en anonymitetsrett.

Undersøkelsesplikt

Når arbeidsgiveren blir kjent med konkrete påstander om trakassering, må hun på en hensiktsmessig måte undersøke hva som har skjedd og iverksette adekvate tiltak for å hindre gjentagelse.

Les også

Unge Høyre-topp visste om seksuell omgang mellom Riise og beruset 16-åring, men fulgte ikke opp da han ble generalsekretær

Undersøkelser av meldinger om konkrete hendelser vil normalt forutsette at både den påståtte trakassøren og den som antas å bli utsatt for trakassering, involveres og gjøres kjent med den andres syn. Denne undersøkelsesprosessen kan være svært belastende for begge parter. Dette ubehaget begrenser likevel ikke arbeidsgiverens plikt til å klarlegge hva som har skjedd.

Hvis konklusjonen er at loven er brutt, må arbeidsgiveren iverksette adekvate tiltak for å hindre gjentagelser. Slike tiltak kan være av forebyggende art, og det kan også være nødvendig med en reaksjon mot en eventuell trakassør.

Det vil normalt være vanskelig å oppnå et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø hvis arbeidsgiveren ikke reagerer mot trakassering.

Kan være arbeidsgivere

Politiske organisasjoner kan være arbeidsgivere for ansatte. I denne relasjonen må partiene overholde arbeidsmiljølovens regler og sørge for at deres ansatte ikke utsettes for trakassering. Dette gjelder selv om trakassøren ikke er ansatt, men for eksempel bare tillitsvalgt eller vanlig medlem. I de tilfellene der offeret ikke er ansatt i partiet, vil likestillings- og diskrimineringslovens regler supplere arbeidsmiljøloven.

Likestillings- og diskrimineringsloven etablerer lignende plikter til undersøkelser og handling som dem som følger av arbeidsmiljøloven. Likestillings- og diskrimineringslovens § 13 sjette ledd krever at ledelsen i organisasjoner innenfor sitt ansvarsområde skal forebygge og forhindre trakassering og seksuell trakassering.

Les også

Solberg mener at Riise-varselet fra 2014 er alvorlig nok til å kunne politianmeldes

I forarbeidene til bestemmelsen fremkommer det at plikten til å forhindre blant annet innebærer «å gripe fatt i aktuelle situasjoner med påstått trakassering og utrede hva som har skjedd og komme med forslag til løsning». Altså en utrednings- og handlingsplikt som langt på vei harmonerer med arbeidsmiljølovens system.

Svært krevende avveining

Å varsle kan være brutalt. Avveiningen av hensynet til varslerens ønske om anonymitet og behovet for en forsvarlig saksbehandling og oppfølging, er svært krevende.

Gjennom arbeidsmiljøloven og likestillings- og diskrimineringsloven har Stortinget krevet at konkrete påstander om trakassering, undersøkes. Hvis varsleren selv er offeret, vil det bli vanskelig med reell kontradiksjon uten at både den påståtte trakassøren og offeret involveres og konfronteres med den andres syn.

Dette medfører at omsorg for varslere som sier fra om at de blir trakassert, normalt bør gis på annen måte enn ved løfter om anonymitet. Anonymitetsløfter vil komme i konflikt med plikten til forsvarlig saksbehandling og kontradiksjon. Dette gjelder både i arbeidslivet og organisasjoner.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.