Debatt

Ny undersøkelse fra Røde Kors avdekker store ulikheter: Ingen andre land har så strenge regler som Norge. Stopp «fengslingen» på Trandum | Bernt G. Apeland

  • Bernt G. Apeland
    Bernt G. Apeland
    Generalsekretær i Røde Kors
Politiets utlendingsinternat Trandum, fotografert januar 2017.

Flertallet av dem som sitter der, har ikke gjort noe straffbart. Likevel fremstår Trandum som et fengsel.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I en ny rapport Røde Kors lanserer i dag, sammenligner vi hvordan ulike europeiske land behandler mennesker som skal returneres til sitt hjemland. Rapporten viser at norske myndigheter behandler disse personene mye strengere enn nødvendig.

Vi i Røde Kors mener det er på høy tid med endring på Trandum, og vi etterlyser derfor en debatt om hvem som er best egnet for å drifte det norske utlendingsinternatet.

Sammenlignet med andre land er praksisen på det norske utlendingsinternatet svært streng, mener generalsekretæren i Røde Kors, Bernt G. Apeland.

Uforholdsmessig maktbruk

Røde Kors har lenge jobbet for å bedre situasjonen til personer som er internert på Trandum og venter på utsendelse fra Norge. For å undersøke hvordan situasjonen kan bedres, har vi sett på hvordan migranter som skal sendes ut av andre europeiske land, blir behandlet og sammenlignet med praksisen i Norge.

Bildet som tegnes, er at Trandum ligner for mye på et fengsel. Sett opp mot andre land er behandlingen av migranter på Trandum preget av overdrevent bruk av straffelignende metoder. Dette er problematisk av flere årsaker. Uforholdsmessig maktbruk eller langvarig bruk av isolasjon kan utfordre det menneskerettslige forbudet mot tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling.

Les også

Veslemøy Østrem: Hvordan kan små, norske kommuner klare å bosette traumatisert ungdom fra krigsområder?

Blir behandlet som kriminelle

Personer som er på Trandum, opplever at de blir behandlet som kriminelle, til tross for at flertallet ikke har begått straffbare handlinger. De blir fratatt friheten til å ha kontakt med familier og venner, til å kunne bestemme over egen hverdag og til fritt å kunne være utendørs. Dette gjenspeiles i det Røde Kors' frivillige på Trandum får høre når de besøker migrantene.

Rapporten vår viser at i europeiske land som Sveits, Tyskland, Sverige og Frankrike, blir internerte migranter behandlet på en mer human måte. Et eksempel er mulighetene migrantene har til å være utendørs.

Luftegården til Utlendingsinternatet på Trandum.

Migrantene på Trandum har kun mulighet til å være utendørs 75 minutter pr. dag. Ingen andre land i undersøkelsen har så strenge regler.

Et annet eksempel ser vi i måten de ansatte på sentrene går kledd. I Tyskland og Sverige har de ansatte uniformer med et nøytralt preg. I Sveits bruker de ikke uniform. I Norge derimot, har de ansatte full politiuniform. Dette bidrar til at Trandum ligner et fengsel. Rapporten sammenligner også tilgangen til internett og telefon. Det er det samme bildet som gjentar seg:

I Norge er behandlingen av migranter mer fengselspreget enn i de andre landene.

Les også

Aftenposten dokumenterer: Slik jobbet Norge for å endre FN-teksten og unngå forpliktelser om aldri å fengsle barn

Oppholdet kan gi traumer

Hvorfor er det en slik forskjell? Hva er det som gjør at andre land behandler internerte migranter på en mer human måte enn Norge? En forklaring ligger i hvem som har ansvaret for å drifte sentrene hvor migrantene oppholder seg før de sendes ut. I Sverige drives slike sentre av Migrationsverket, tilsvarende Norges UDI. I Tyskland driftes flere interneringsleirer fra delstatsnivå, og ofte av et direktorat tilknyttet velferd og sosialtjenester.

Vi mener at driften av Trandum bør overtas av Utlendingsdirektoratet. Rapporten vår viser at det er en sammenheng mellom hvem som driver Trandum, og hvordan rettighetene til disse menneskene ivaretas.

Les også

Nå skal de første IS-dømte tilbake til samfunnet. Kommunene er ikke klare, mener forsker.

Hvem er best egnet til å drive?

Frihetsberøvelse kan oppleves som traumatisk for den som blir utsatt for det. Det kommer vi ikke unna. Det er også slik at det å sende en migrant ut av Norge med tvang, er krevende for alle involverte. Røde Kors anerkjenner statens behov for å returnere personer som ikke har lovlig opphold i landet. Men det er helt avgjørende at vi klarer å ivareta disse menneskenes verdighet og grunnleggende rettigheter i denne prosessen.

En nedtoning av fengselspreget på Trandum vil sørge for at vi i Norge ivaretar menneskerettighetene til migranter som oppholder seg i landet. Det er et arbeid som ikke kan vente. Det er derfor på tide at vi tar diskusjonen om hvilken etat som er best egnet til å drive Trandum.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Nyhetsbrev Vil du ha tips om ukens beste debatter?

Les mer om

  1. Politiets utlendingsenhet
  2. Menneskerettigheter
  3. Migrantkrisen i Europa
  4. Utlendingsdirektoratet (UDI)
  5. Røde Kors