Debatt

Vi trenger et sentralt pacemakerregister nå! | Torkel Steen

  • Torkel Steen
    Torkel Steen
    Overlege dr. med., Oslo Universitetssykehus, Ullevål

Helseminister Høie har uttrykt forståelse for behovet for et register. Men har noe skjedd? Ikke så vidt vi i fagmiljøet vet, skriver innleggsforfatteren. Foto: Espedal, Jan Tomas

Å ta imot et ferdig register fra Danmark fremfor å hjemmesnekre et nytt fra bunnen av, er den raskeste løsningen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Torun Bjørgo skriver i sin kronikk 24. februar dette: Ledningen på hjertestarteren jeg fikk som barn, ble tilbakekalt og var farlig. Det ble jeg aldri informert om.

Les også

Hjertestarteren jeg fikk som barn, var farlig. Det fikk ikke jeg vite. | Torun Bjørgo

Hjertestarteren hennes hadde ledningen Sprint Fidelis, som verdens største ICD-produsent solgte ca. 250.000 av, før det ble oppdaget en konstruksjonssvakhet. Alle ICD-ledninger har en viss risiko for brudd. Men denne hadde klart høyere risiko. Den ble tatt av markedet og sykehusene varslet.

Les også

17 dager etter at Torun Bjørgo fikk implantert en ledning i hjertet, ble den trukket fra markedet

Skulle vært informert

Selvsagt skulle Bjørgo vært informert. For dette er en risiko som kan reduseres ved informasjon og tiltak: Installasjon av overvåkningssoftware som gir pasienten varsel om begynnende brudd, ved pipetoner eller via hjemmemonitor (som omsider ble tillatt etter konflikter med «personvernet»), før bruddet får konsekvenser.

Det var ingen enighet blant eksperter om at disse ledningene skulle byttes ut rutinemessig. Et ledningsbytte medfører en ikke ubetydelig risiko. Strategien var altså informasjon og risikoreduserende tiltak.

Ansvarspulverisering

Antagelig ble Bjørgo offer for ansvarspulverisering. Implantatet opereres inn ett sted, for eksempel på Rikshospitalet, og pasienten følges opp på lokalsykehuset og/eller på et annet regionsykehus. Noen pasienter flytter. Uten et sentralt behandlingsregister har man ingen garanti for at pasientene oppspores og kontaktes når problemprodukter identifiseres.

Norge har ikke noe sentralt register over pacemakere og hjertestartere. Det registeret som har vært under konstruksjon siden 2013, men som ennå ikke er i nærheten av å være klart for nasjonal drift, har Personvernombudet ved Oslo universitetssykehus slått fast at vi ikke får lov å bruke til å spore opp og kontakte pasienter. Det skal nemlig bli et kvalitetsregister, ikke et behandlingsregister. «Personvern» er komplisert – og viktigere enn pasientsikkerhet.

Les også

Dødelig personvern | Torkel Steen

Kan ikke vente på neste skandale

Før jul publiserte Aftenposten et opprop fra et samlet fagmiljø om behovet for rask etablering av et nasjonalt behandlingsregister. Å ta imot et ferdig register fra Danmark fremfor å la år og millioner gå på å hjemmesnekre et nytt fra bunnen av, er den raskeste løsningen. Aftenposten omtalte saken på lederplass julaften. Helseminister Høie uttrykte forståelse for behovet.

Men har noe skjedd? Ikke så vidt vi i fagmiljøet vet. Takk til Bjørgo for at hun bringer saken opp igjen. Landets 25.000 pasienter med pacemaker eller ICD kan ikke vente på neste skandale. Handling, Høie!


  1. Les også

    Aftenposten mener: Høie må sørge for et nasjonalt pacemakerregister

  2. Les også

    Helseministeren lover å se på hjertelegenes opprop


Les mer om

  1. Implantert
  2. Helse
  3. Sykehus
  4. Implantater
  5. Debatt

Implantert

  1. NORGE

    Oppretter tilsynssak etter Aftenposten-avsløring

  2. NORGE

    Når alarmen går, tar det flere uker å finne pasienter som kan være i fare. Slik vil Høie løse problemet.

  3. NORGE

    Sykehusene kvitter seg med livsviktig utstyr. Pasienter kan ha fått i seg skadelige mengder aluminium.

  4. NORGE

    Plastikkirurger mener silikon i rumpen kan føre til kreft

  5. KRONIKK

    Hjertestarteren jeg fikk som barn, var farlig. Det fikk ikke jeg vite.