Debatt

En gutt er ikke en gutt uansett hvor i verden og tiden han befinner seg | Harriet Bjerrum Nielsen

  • Harriet Bjerrum Nielsen
    Harriet Bjerrum Nielsen
    Professor, Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Universitetet i Oslo

Jeg blir slått av hvor mye mer sosiale antenner gutter har i dag, skriver professor Harriet Bjerrum Nielsen, som nylig observerte en 3. klasse på en skole i Oslo. Foto: Frank May / picture alliance / NTB scanpix

Stoltenberg-utvalgets rapport måler betydningen av kjønn på en ensidig måte.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I den nettopp publiserte rapporten fra Stoltenberg-utvalget har man nedlagt et stort arbeid i å finne den endelige årsaken til kjønnsforskjellen i skoleprestasjoner. Det er etter utvalgets egen vurdering ikke lykkes, selv om de har saumfart enorme mengder av undersøkelser især fra USA, men også Norge.

Harriet Bjerrum Nielsen, professor emerita, Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Universitetet i Oslo

Utvalget har basert seg på en syntese av undersøkelser som sjekker ut sammenhenger mellom enkeltfaktorer i oppveksten og skoleprestasjoner. Er det familiens inntektsnivå? Plass i søskenrekken? Antall menn i barnehagen guttene gikk i? De mange kvinnelige lærere? Genene?

Undersøkelsene spriker i like mange retninger som det er mulige faktorer, og siden tall også må tolkes kan man aldri være sikker på hva man egentlig har funnet. Utvalgets konklusjon er at man må ha mer forskning – av samme slags. De forslår store registre hvor hvert enkelt barn kartlegges med standardiserte målinger fra vugge til voksenliv, slik at man kan forstå hvorfor det gikk som det gikk. Dessuten at man skal opprette et eget forskningssenter for å bearbeide alle tallene. Aftenposten stiller seg bak dette i sin lederkommentar 8. februar.

Kunnskapsbegrepet er for snevert

Min konklusjon er at kunnskapsbegrepet i rapporten er for snevert. Den statistiske forståelse bør suppleres med forskning som sikter mot å forstå de meningssammenhenger som kan ligge bak mønstrene. Dette er en type kunnskap som kan være vel så nyttig for en lærer som viten om den relative betydning av enkeltfaktorer i livsløpet.

Det sier seg selv at myndighetene har bruk for representative undersøkelser når politikk og tiltak skal utformes, men når andre typer kunnskap utelukkes, går mye innsikt med relevans for forskningsbasert politikk tapt.

Les også

OECD: Norge blant land med størst forskjeller mellom jenter og gutter i skolen

Er kjønn noe statisk?

Det er en premiss for utvalgets kunnskapsjakt at årsaker til kjønnsforskjeller må være de samme overalt i verden, og at en gutt er en gutt uansett hvor i verden og tiden han befinner seg. Kjønn behandles altså utelukkende som et statisk fenomen.

Men det å være gutt eller jente er også noe som delvis forandrer seg for eksempel fra generasjon til generasjon og med de sosiale og kulturelle vilkår.

Derfor er det sannsynligvis ulike faktorer som kan bety noe for skoleprestasjonene ulike steder. For å få inntak til denne type kunnskap og innsikt, må man nærme seg den livsverden barn og ungdom lever i på bestemt sted i historien. Det er ikke enkeltfaktorene i seg selv som styrer deres handlinger, men den mening og sammenheng de prøver å skape i sine liv.

Lek og læring

Mens Stoltenberg-rapporten ble presentert for offentligheten siste uke, befant jeg meg som observatør i en 3. klasse på en Oslo-skole. Det er en av to klasser jeg som forsker har fulgt siden de startet på skolen i 2016.

Både jenter og gutter i klasse 3C har det ganske bra nå hvor de er kommet seg over skolesjokket som 5-6-åringer. Det er ikke noen observerbar kjønnsforskjell i jenter og gutters holdning til skolearbeidet. De fleste jobber rolig og ganske konsentrert med oppgavene og blir glade når læreren roser dem.

De fleste av guttene har litt mer lopper i blodet enn de fleste av jentene, men det ses mest i mellomrommene mellom jobbeøktene eller i friminuttet. I den forløpne uken lekte nesten alle guttene i klassen og to av jentene sisten og kom inn rødkinnede og andpustne. Resten av jentene og en gutt satt heller og snakket og lo sammen.

Les også

Aftenposten mener: Verdt å prøve fleksibel skolestart

Grensen som forsvant

Beskrivelsen av elevene som leker sisten i skolegården kunne nesten være tatt fra de skoleobservasjoner jeg gjorde på 1970- og 80-årene. Nesten. For det er også noen forskjeller. Den gang ble barn som på skolen lekte på tvers av kjønnsgrensen, som regel ertet. Det skjer i mindre grad i dag – selv om altså de typiske preferansene for hva man har lyst til å leke fortsatt kan være litt ulike. Jente- og gutteverdenene har fått mer felles grunn i årene som er gått.

Kvalitative studier tyder på at det her en stille revolusjon på gang – som vi voksne spenner ben for ved å hausse kjønnsforskjellen voldsomt opp.

Hva enten det er ved å markedsføre den rosa og blå barndom, å fokusere på små gjennomsnittsforskjeller i prestasjon, eller snakke om gutter som om de var en type barn som var fundamentalt forskjellige fra jenter.

At forholdet mellom jenter og gutter er blitt mindre skarpt og angstbitersk, er ikke noe som er enkelt å måle med tester og tall. Men det kan likevel ha betydning for den konkrete situasjon som pedagogiske tiltak mot for eksempel prestasjonsforskjeller skal fungere i.

Kjønn i endring

Det er også noe annet i sisten-leken i skolegården som ikke forekom i mine observasjonsprotokoller tidligere. Mens flokken stormer forbi meg der jeg står ved gjerdet med min notatbok, er det en av guttene som ser på, smiler og sier «Hei!» uten å bremse farten. Han er ikke alene i klasse 3C om å være oppmerksom på hvor jeg eller andre er i rommet.

Jeg blir slått av hvor mye mer sosiale antenner gutter har i dag. De legger merke til hvor andre er og hvordan de har det.

Nordisk klasseromsforskning har registrert dette som en ny tendens siden årtusenskiftet. Det har, interessant nok, ikke utenlandske observasjonsstudier hvor yngre gutter fortsatt beskrives som livredde for å bli sett som svake eller sammen med jenter. Det er ikke utenkelig at dette kan henge sammen med at nordiske gutter i høyere grad enn gutter i USA eller England har sett sine fedre være i en slik hverdagslig omsorgsrolle.

Klassen har en mannlig kontaktlærer. I tillegg til å utfordre dem faglig, viser han samme type omsorg og empati. Det er blitt en del av et selvsagt mannlig handlingsrepertoar som ser ut til å påvirke de nordiske gutters identitetsprosesser og væremåte på en særlig måte.

Les også

Hvor er kjønnsforskerne i Stoltenberg-utvalget? | Harriet Bjerrum Nielsen

Barn er ikke brikker

Stoltenberg-utvalgets rapport rommer mye interessant informasjon, den er forbilledlig systematisk og den kommer med forslag om mange gode tiltak.

Men den ensidige måten man måler betydningen av kjønn på, gjør likevel at forståelsen av problemstillingen kan bli for smal og for statisk.

Barn er ikke passive brikker som kan kontrolleres gjennom å kartlegge årsaker til og effekter av deres utvikling.

Standardiserte undersøkelser av sammenhenger mellom skoleprestasjoner og enkeltfaktorer er ikke tilstrekkelige til å forstå hva kjønn betyr i praksis og hvordan dette endrer seg over tid. Slike undersøkelser vil derfor også ha begrenset rekkevidde når det gjelder å foreslå likhetsfremmende tiltak i klasserommet.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Hvordan går det med gutta
  2. Kjønnsroller
  3. Forskning og vitenskap
  4. Skole
  5. Undervisning