Farvel til skyld og skam | Espen Ottosen

  • Espen Ottosen
    Espen Ottosen
Noe av det underligste er at Gelius etterlyser «åpenhet og tvil» blant dagens presteskap samtidig med at han skråsikkert slår fast hva kirken bør lære, skriver Espen Ottosen.

I likhet med Einar Gelius er jeg opptatt av at vi mennesker trenger frihet fra synd, skyld og skam. Men løsningen er ikke å forkynne en Gud som tar lett på overgrep og ondskap.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Det er faktisk underlig at Gelius igjen forsøker å forsvare boken Sex i Bibelen, som han utga i 2010, skriver Espen Ottosen.

Svært mye ved kronikken «Jeg har tre utfordringer til Oslos nye biskop» (Aftenposten 16. desember) av Einar Gelius fortjener et kritisk blikk.

Noe av det underligste er at Gelius etterlyser «åpenhet og tvil» blant dagens presteskap samtidig med at han skråsikkert slår fast hva kirken bør lære.

Ja, Gelius presenterer seg selv som en slags moderne reformator som vet nøyaktig hvilken kurs en moderne kirke bør velge.

Sentralt for Gelius er oppgjøret med en tradisjonell kristen lære om synd, skyld og skam.

Les også

Einar Gelius: Kirken har i altfor lang tid påført utallige mennesker både lidelser og sorg ved å skape dårlig samvittighet og skyldfølelse

«Kirken har funnet på synden for å holde mennesker nede,» har den svenske filmskaperen Kay Pollak uttalt og får nå støtte av sogneprest Gelius.

Betyr det at kirken skal slutte å betrakte hykleri, smålighet, gjerrighet som synd?

Den som krenker, bør skamme seg

Å bære på skyldfølelse, og å kjenne på skam, er ubehagelig. Det er neppe noen tvil om at noen sliter med lav selvfølelse eller bærer på en falsk følelse av skyld.

Men de fleste av oss må innrømme at vi innimellom gjør noe galt.

Vi bryr oss mer om oss selv enn om andre. Ja, hvis forholdene ligger til rette for det, kan vi opptre uforsonlige og uten særlig empati.

Den som krenker andre mennesker, bør faktisk skamme seg.

Den engelske forfatteren og journalisten G.K. Chesterton slo fast for mer enn hundre år siden at arvesynden (på engelsk «original sin», som kanskje best oversettes med «ursynden») er «det eneste kristne dogmet som er blitt empirisk bekreftet og fastslått gjennom 3500 år med menneskelig historie».

Espen Ottosen.

Kristen tro kan derfor ikke handle om å trøste mennesker med at de egentlig er gode og at alle feil og svakheter kan bortforklares. Dessuten blir konsekvensen at Gud tar lett på overgrep og ondskap.

En kristen kirke bør isteden – og det er alle konfesjoner enige om – løfte frem tilgivelsen og nåden som løsningen på syndens og skyldens problem.

Temmelig umusikalsk i #metoo-tider

Det er dessverre ikke noe nytt at teologer vil ha en helt ny teologi om synd og frelse. Einar Gelius videreformidler på mange måter en klassisk liberal teologi.

Denne ble i 1937 beskrevet slik av den tysk-amerikanske teologen H.R. Niebuhr: «En Gud uten vrede lar mennesker uten synd ved hjelp av en Kristus uten kors få komme inn i en evighet uten fortapelse.»

Mer nytenkende er kanskje forståelsen av sex som Einar Gelius fremfører. I disse #metoo-tider fremstår det temmelig umusikalsk at en sogneprest nærmest tar til orde for grenseløs sex.

Har han ingenting å si til kvinner som er blitt utsatt for overgrep og trakassering?

I disse #metoo-tider fremstår det temmelig umusikalsk at en sogneprest nærmest tar til orde for grenseløs sex

Det er greit å snakke om sex som «noe av det vakreste og fineste ved å være menneske», men det er dessverre mer å si, ikke minst til dem som opplever at sex skaper problemer.

Det er faktisk underlig at Gelius igjen forsøker å forsvare boken Sex i Bibelen, som han utga i 2010.

Selv om intensjonen sikkert var å «frigjøre seksualiteten fra kirkens klamme grep», klarte han det kunststykke å provosere samtlige fløyer i Den norske kirke.

I boken bagatelliserte han overgrep, lot seg fascinere av polygami og forsvarte gruppesex.

Det kirken må snakke høyt om

Teologisk står jeg nok ganske langt unna Kari Veiteberg, den nye biskopen i Oslo, og adressaten for kronikken til Einar Gelius.

Les også

Oslos nye biskop tok opp skamfølelse og #Metoo

På noen områder er vi uenige om hva kirken bør kalle for synd.

Men sjansen er stor for at vi er helt enige om at kirken fortsatt må tale høyt og tydelig om rett og galt – og om tilgivelse og nåde.


På Twitter: @eottosen

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


Lese mer? Her er noen forslag: